Wikipedia

Fenomenologi

Filosofisk metode

Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv. I moderne tid viser ordet oftest til Edmund Husserls filosofi og metode, hvor det primære studieobjektet er bevisstheten og strukturer i denne. Som sådan anses fenomenologien ofte for å være en sann «første filosofi» (prima philosophia), også av Husserl selv, siden selv metafysiske teorier har grunnlag i erfaringer som nødvendigvis må ha vært erfaringer for bevisstheten.[klargjør] Derfor[klargjør] forsøkte også Husserl å utvikle fenomenologien som en «filosofi som streng vitenskap».

Husserls fenomenologi var i utgangspunktet en videreutvikling av Franz Brentanos deskriptive psykologi og Carl Stumpfs filosofi.

Grunnlag rediger

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Fenomenologi er i sin mest grunnleggende form det å studere bevisstheten slik den fungerer i dagligdags prerefleksiv tilstand for å finne ut nøyaktig hvordan fenomener fremstår for bevisstheten, og hvordan bevisstheten forholder seg til dem. Et nøkkelbegrep i så måte er intensjonalitet, at bevisstheten alltid er bevissthet om noe; bevisstheten retter seg ut mot verden og mot en gjenstand. Denne gjenstanden kan intenderes[klargjør] på mange forskjellige måter, som for eksempel gjennom direkte persepsjon, hukommelse, retensjon, protensjon, fantasi eller tegnintensjonalitet. Felles for alle disse typene intensjonalitet er at de retter seg mot en gjenstand, og at denne gjenstanden kan bevares som identisk[klargjør] gjennom flere forskjellige intensjonaliteter; bevisstheten retter seg mot samme gjenstand når den først oppleves direkte i persepsjon, så «forsvinnende» i retensjon, og til slutt i hukommelsen.[klargjør]

Det finnes mange forskjellige måter å analysere intensjonalitetene og fenomenene på, men alle skal avdekke måter bevisstheten fungerer på. I mange tilfeller er det snakk om reduksjoner, som i den transcendentale reduksjon. Fenomenologien er gjennomgående antireduksjonistisk, og enhver slik reduksjon er rent instrumentell for at man skal få klarere innblikk i det man studerer.

Fenomenologiske filosofer rediger

Realistiske fenomenologiske filosofer rediger

Konstitutive fenomenologiske filosofer rediger

Eksistensialistiske fenomenologiske filosofer rediger

Hermeneutiske fenomenologiske filosofer rediger

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Embree, Lester, Reflective Analysis. A First Introduction into Phenomenological Investigation. (Bucharest, Zeta Books 2006). I norsk oversettelse (2013). Refleksiv analyse. Ei første innføring i fenomenologisk gransking. Trondheim, Akademika forlag.
  • Moran, Dermot, Introduction to Phenomenology (Oxford: Routledge, 2000)
  • Sokolowski, Robert, Introduction to Phenomenology (Cambridge: Cambridge University Press 2000).
  • Spiegelberg, Herbert, The Phenomenological Movement: A Historical Introduction (The Hague: Martinus Nijhoff, 1983).
  • Stewart, David og Mickunas, Algis, Exploring Phenomenology: A Guide to the Field and its Literature (Athens: Ohio University Press 1990)
  • Hammond, Michael og Howarth, Jane og Kent, Russel, Understanding Phenomenology (Oxford: Blackwell 1995)
  • Macann, Christopher Four Phenomenological Philosophers: Husserl, Heidegger, Sartre, Merleau-Ponty (New York: Routledge: 1993)
  • Patočka, Jan "Qu'est-ce que la phénoménologie?" I: Qu'est-ce que la phénoménologie?, (Grenoble: J. Millon 1988), pp. 263–302.
  • William A. Luijpen and Henry J. Koren, "A First Introduction to Existential Phenomenology" (Pittsburgh: Duquesne University Press 1969)
  • Zaner, Richard M, The Way of Phenomenology (Indianapolis: Pegasus 1970)
  • Köchler, Hans Die Subjekt-Objekt-Dialektik in der transzendentalen Phänomenologie. Das Seinsproblem zwischen Idealismus und Realismus. (Meisenheim a.G.: Anton Hain, 1974) (German)
  • Köchler, Hans, Phenomenological Realism: Selected Essays (Frankfurt a. M./Bern: Peter Lang, 1986)
  • Jarzombek,, Mark The Psychologizing of Modernity (Cambridge University Press, 2000).
  • Thévenaz, Pierre, What is Phenomenology? (Chicago: Quadrangle Books 1962)
  • Edie,James, M., "An Invitation to Phenomenology" (Chicago: Quadrangle Books 1965) – A collection of seminal phenomenological essays.
  • Elveton, R.,"The Phenomenology of Husserl: Selected Critical Readings" (Seattle: Noesis Press 2000) – Key essays about Husserl's phenomenology.
  • Zaner, richard og Ihde, Don, "Phenomenology and Existentialism" (New York: Putnam 1973) – Contains many key essays in existential phenomenology.
  • Albert Borgmann and his work in philosophy of technology.
  • Natalie Depraz, Francisco Varela, Pierre Vermersch, "On Becoming Aware: A Pragmatics of Experiencing" (Amsterdam: John Benjamins 2003) – searches for the sources and the means for a disciplined practical approach to exploring human experience.
  • Don Idhe, "Experimental Phenomenology: An Introduction" (Albany, NY: SUNY Press)
  • Sara Ahmed, "Queer Phenomenology: Orientations, Objects Others" (Durham: Duke University Press 2006)
  • Dan Zahavi, "Husserls fænomenologi" (København: Gyldendal 2001.

Eksterne lenker rediger

Tidsskrifter rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fenomenologi&oldid=24343687»