Fausto Radici (født 24. september 1953 i Bergamo, død 14. april 2002 i Peia, Valle Seriana) var en italiensk alpinist. Fra 1973 til 1978 var han en av de sterkeste slalåmkjørerne i den alpine verdenscupen.

Fausto Radici
Født24. sep. 1953Rediger på Wikidata
Bergamo
Død14. apr. 2002Rediger på Wikidata (48 år)
Peia
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
SportAlpint[1]

Bare tre år gammel mistet Radici synet på det venstre øyet på grunn av grønn stær. Til tross for dette utviklet Radici seg til en av verdens fremste slalåmkjørere. Han vant europacupen i alpint sammenlagt sesongen 1972/73. Sammen med landslagskollegene Gustav Thöni og Piero Gros var han på midten av 1970-tallet en av få alpinister som var i stand til å ta opp kampen med svenske Ingemar Stenmark.

Radici oppnådde for første gang en plassering blant de 10 beste under et storslalåmrenn i Val-d’Isère i 1973. Senere var det først og fremst slalåm han hevdet seg i. Mellom desember 1973 og januar 1978 oppnådde han 29 topp 10-plasseringer. Han hadde bare én olympiadeltakelse, under OL 1976 i Innsbruck. Han var en av favorittene til å ta slalåmgullet, men kjørte ut. I storslalåm endte han på 7.-plass.

Verdenscupseire rediger

Dato Sted Land Disiplin
5. januar 1976 Garmisch-Partenkirchen Tyskland Slalåm
19. desember 1976 Madonna di Campiglio Italia Slalåm

Litteratur rediger

  • Roberto Della Torre: Un uomo meraviglioso. Lo sci e le opere di Fausto Radici. Lampi di Stampa, Milano 2004

Referanser rediger

  1. ^ Ski-DB.com, Ski-DB skier ID fausto_radici_ita_rdcfa, besøkt 10. mai 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger