Wikipedia

Fats Domino

amerikansk musiker

Antoine Dominique «Fats» Domino (født 26. februar 1928 i New Orleans i USA, død 24. oktober 2017[16] i Harvey i Jefferson Parish i Louisiana) var en amerikansk musiker og låtskriver. Han var en viktig musiker for utviklingen av sjangrene rock og pop, men påvirket også sjangre som ska og bluegrass, det siste blant annet ved at J. D. Crowe spilte inn Domino-sanger som «I'm Walking».[17] Paul McCartney og John Lennon var blant dem som spilte inn coverversjoner av hans sanger. I tillegg til egne sanger spilte Domino inn andres komposisjoner, som Blueberry Hill, Careless Love og den gamle country-slageren «Jambalaya» – opprinnelig en kajunmelodi.

Fats Domino
The Fat Man, Fats
FødtAntoine Dominique Domino Jr.
26. feb. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New Orleans
Død24. okt. 2017[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (89 år)
Harvey (Louisiana)
BeskjeftigelseSanger, pianist, jazzmusiker, låtskriver, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA[9]
GravlagtMount Olivet Cemetery[10]
Medlem avAmerican Federation of Musicians. Local 496 (New Orleans, La.)[11]
UtmerkelserNational Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1987)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Rock and Roll Hall of Fame (1986)[12]
Musikalsk karriere
PseudonymFats Domino
SjangerRock and roll,[13] rhythm and blues, boogiewoogie, jazz[14]
InstrumentPiano,[14][15] vokal[15][14]
StemmetypeBaryton
Aktive år1949–
PlateselskapImperial, London Records, Mercury Records, Philips, Polydor Records, ABC Records, Reprise Records
InnflytelseAmos Milburn
Nettstedhttps://www.fatsdominoofficial.com/
IMDbIMDb
Fats Domino på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Antoine Dominique Domino, var av fransk/kreolsk avstamming,[18]. Han var yngste barn av åtte til Antoine Caliste Domino (1879–1964) og Marie-Donatille Gros (1886–1971). Han fikk klaverundervisning fra sin svoger Harrison Verrett. Ved en arbeidsulykke i fabrikken som han arbeidet i siden han var fylt 14, mistet han nesten fingeren.

I 1948 giftet han seg med ungdomsveninnen Rosemary Hall, og de fikk åtte barn.

Musiker rediger

Domino, som spilte klaver i boogiestil, ble oppdaget i 1949 av produsenten og bandlederen Dave Bartholomew, en tidligere trompetist hos Duke Ellington. Dette skjedde i en klubb i New Orleans der Domino spilte for tre dollar i uken. Bartholomew foretok den første plateinnspillingen med ham, The Fat Man, som etter lanseringen i januar 1950 ble en av de første millionsalgsslagerne innen Rhythm & Blues, og avanserte på R&B-listene til annenplass. Tittelen var selvironisk, idet «Fats» var overvektig. Denne første singelen ble hans gjennombrudd. Han spilte fra da i ti år for Imperial Records. Opptakene fant alltid sted i Cosimo Matassas lydstudio i New Orleans.

Fats Dominos mest fremgangsrike tid var i 1950-årene da han samarbeidet med Dave Bartholomew og Lew Chudd, sjefen for Imperial, og komponerte og fremførte en lang rekke slagere. Det endelege gjennombrudd var i 1955 med Ain’t that a Shame og 1956 met Blueberry Hill, som han presenterte i The Ed Sullivan Show. Dette ble hans karrieres viktigste slager. Andre store hits var I’m in Love Again, I’m Walking to New Orleans, My Blue Heaven, Blue Monday og Whole Lotta’ Loving. Hans fremføring av Jambalaya var coverlåten på en countrysang av Hank Williams. Med Blue Monday deltok han i en hollywood-komedie. Ettersom radiosendinger fra New York kunne høres i Jamaica, fikk Fats Dominos musikk stor betydning på jamaikanske musiker som akkurat da vokste frem og utviklet sine egne stiler.

Ettersom Fats Dominos ikke i særlig grad utvikllet eller fonyet sitt musikalske uttrykk, ble hans popularitet hengende noe etter i 1960-årene og samtidig grupper som Beatles og Rolling Stones ble toneangivende. Hans siste nevneverdige suksess var coverversjonem av Beatles-stykket Lady Madonna i 1968.

Som Live Performer vat han meget etterspurt frem til i 1990-årene, og han turnerte i inn- og utland.

Etter orkanen Katrina i 2005 ble han meldt savnet, men 2. september samme år ble han funnet og reddet igjen.[19]

I 1986 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame, og i 2003 i Blues Hall of Fame.[20] Han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fats-Domino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 53583[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=antoine;n=domino;oc=3, oppført som Antoine Domino[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Fats Domino, rock 'n' roll pioneer and New Orleans hero, is dead at 89»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 138933471[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id domino-fats[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID fats-domino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ tulprimo.hosted.exlibrisgroup.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 184572463[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Local 496 Membership Directory, American Federation of Musicians[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID fats-domino[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  14. ^ a b c http://tulprimo.hosted.exlibrisgroup.com/tref:books+:TUL_VOYAGER966417.
  15. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 255, Wikidata Q99181182 
  16. ^ «Rock & roll-legenden Fats Domino er død». ABC Nyheter. 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  17. ^ V. Rosenberg 1985, s. 123
  18. ^ http://www.frenchcreoles.com/MusicEvents/Fats%20Domino/fats%20domino.htm
  19. ^ «Fats Domino reddet». VG. 2. september 2005. Besøkt 25. oktober 2017. 
  20. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 2003 Arkivert 4. desember 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fats_Domino&oldid=21109874»