Fatiha Boudiaf
Fatiha Boudiaf (født i 1944 i Oran, Algerie) er en algerisk fredsaktivist. Hun er enke etter den tidligere algeriske presidenten Mohamed Boudiaf, som ble myrdet den 29. juni 1992.
| Fatiha Boudiaf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1944 (79 år)Oran | ||
| Beskjeftigelse | Aktivist | ||
| Ektefelle | Mohamed Boudiaf | ||
| Nasjonalitet | Algerie | ||
| Utmerkelser | Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1998) | ||
Attentatet på ektemannen rediger
Etter attentatet på Mohamed Boudiaf ble det iverksatt en etterforskning som Fatiha Boudiaf kritiserte i kraftige ordelag. Dn løytnant i det algeriske militæret ved navn Lembarek Boumaarafi ble dømt for drapet. Som ledd i etterforskningen kom det frem at Boumaarafi hadde radikale islamistiske sympatier. Fatiha Boudiaf mente at attentatet ikke var én enslig fanatikers verk, men en del av en større operasjon. Hun mente at mannen som ble dømt for drapet, var uskyldig.[1]
Boudiaf Foundation rediger
Etter attentatet på presidenten i 1992, grunnla hun den veldedige stiftelsen Boudiaf Foundation for å spre sin ektemanns budskap om fred og for å hjelpe algeriske enker. Som leder av denne stiftelsen var Fatiha Boudiaf en av syv kvinner som i 1998 ble tildelt utmerkelsen Fyrsten av Asturias-prisen for internasjonalt samarbeid.[2]
Støtte til Bouteflika rediger
I 1998 gikk Fatiha Boudiaf ut offentlig og oppfordret Abdelaziz Bouteflika til å stille som kandidat i presidentvalget i Algérie. Hun har blitt omtalt som en av Bouteflikas viktigste kvinnelige støttespillere, ved siden av hans mor og søster.[3]
Referanser rediger
- ^ «Le « J’accuse ! » de madame Boudiaf – Jeune Afrique». JeuneAfrique.com (fransk). 22. august 2005. Besøkt 4. april 2021. «Dans un entretien diffusé le 30 juillet par la chaîne Al-Jazira, Fatiha, la veuve du président Mohamed Boudiaf, assassiné le 29 juin 1992, affirme que « l’auteur physique de l’assassinat » de son mari « n’est pas Lembarek Boumaarafi ». Reconnu coupable, ce sous-lieutenant des services spéciaux avait été condamné à la réclusion criminelle à perpétuité. | « J’ai demandé à rencontrer Boumaarafi en prison, ils me l’ont refusé », déplore Mme Boudiaf, qui, pour étayer sa thèse, s’appuie sur un enregistrement vidéo en sa possession. « La personne qui a tiré sur mon mari était de plus grande taille. » Selon elle, le véritable assassin serait l’homme dont le cadavre gisait sous la table devant laquelle le président était assis au moment du meurtre.»
- ^ «Emma Bonino, Olayinka Koso-Thomas, Graça Machel, Fatiha Boudiaf, Rigoberta Menchú, Fatana Ishaq Gailani and Somaly Mam - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (engelsk). Besøkt 4. april 2021. «The Jury deems that the women mentioned below symbolically express, in their different fields of activity, the striving to improve the condition of women and, overall, that of the societies which they serve. | They stand out for their endeavours in favour of women´s rights, peace, the defence of children afflicted by war and conflict, and for their efforts supporting solidarity among persons and peoples, which makes them deserving of this Award: Fatiha Boudiaf (Boudiaf Foundation) (---).»
- ^ «Algérie : Bouteflika et les femmes – Jeune Afrique». JeuneAfrique.com (fransk). 3. mars 2015. Besøkt 4. april 2021. «Il y a enfin Fatiha Boudiaf, veuve du président assassiné, avec laquelle Bouteflika a noué des liens privilégiés. Avant son élection en 1999, il se rendait ainsi régulièrement à la villa qui abritait le siège de la Fondation Mohamed Boudiaf, raconte un habitué des lieux. | Le jour même où Liamine Zéroual annonçait sa démission, le 11 septembre 1998, Fatiha Boudiaf appelle Bouteflika pour l’encourager à présenter sa candidature.»