Fasettøyne forekommer hos de fleste insekter samt hos krepsdyr, dolkhaler og den fossile gruppen trilobitter. Noen insekter har også punktøyne / medianøyne. Fasettøyne mangler hos noen arter maur og termitter (arbeidere), noen parasittiske arter, samt hos noen hulelevende insekter.

Et fasettøye er satt sammen av mange enkeltøyne. Dette er en øyenstikker.
Fasettøye. Klegger, har store ofte metallskinnende fasettøyer. Denne blindingen er en hunn, fasettøynene er skilt med en pannestripe, jfr.
Chrysops-arter, Tabanidae, Diptera.

Fasettøyne er to «store» øyne litt foran, på siden av hodet. De består av mange små enkeltøyne (ommatidier[1]) samlet i ett «stort øye». Hvert slikt ommatidium er sekskantet. Det enkelte fasettøye kan inneholde fra noen få til opp imot 30 000 små sekskantete fasetter. Øynene er enten hårløse eller forsynt med mengder av små korte og rett utstående hår mellom fasettene. Fasettene øverst på øyet kan hos noen arter være større enn fasettene nederst.

Hos noen arter er fasettøynene metalliske og lysreflekterende, som hos kleggene (se bilde). Andre arter har mindre fargesprakende fasettøyne.

Hos enkelte fluer dekker de store øynene nesten hele hodet. Ganske ofte har hannen større øyne enn hunnen, øyne som møtes på toppen av hodet (holoptiske). Vanligvis er øynene skilt med en pannestripe (dioptiske).

Detalj av et fasettøye. Akkurat dette øyet har små, rett utstående hår mellom hver fasett.
Snitt gjennom et fasettøye.

Noen arter av insekter kan se farger, særlig blå og fiolette farger. Noen, særlig bier og veps, kan oppfatte ultrafiolett lys. Dette gjør det lettere å finne blomster med nektar. Dagflygende insekter har generelt et skarpere syn enn de som er skumrings- eller nattaktive.

Referanser rediger

  1. ^ Ordet er en diminutiv av en allerede eksisterende diminutiv – jfr. gresk ómma, «øye», ommátion, ommatídion – dvs «bittelite øye».

Eksterne lenker rediger