Fasci Italiani di Combattimento

Fasci Italiani di Combattimento (FIC) var et italiensk paramilitært kampforbund opprettet av Benito Mussolini i 1919. Det var en sammenslåing av to av Mussolinis tidligere forbund, Fasci d’Azione Internazionalista og Fasci Autonomi d’Azione Rivoluzionaria. Kampforbundet ble senere ble omdannet til Det nasjonale fascistpartiet (Partito Nazionale Fascista) i Italia i 1921.[1]

Kampforbundets plattform publisert i avisen Il Popolo d'Italia, 6. juni 1919.
6. juni 1919: kampforbundets plattform publisert i avisen Il Popolo d'Italia.

Historie rediger

Som en følge av første verdenskrig opplevde Italia store økonomiske, politiske og sosiale problemer. 23. mars 1919 ble FIC opprettet som en ny nasjonalistisk gruppe. Medlemmene hadde bakgrunn fra flere forskjellige hold, både fra revolusjonær nasjonalsyndikalisme, sosialisme, samt futurister og veteraner etter første verdenskrig. Eks-soldatene, kalt svartskjorter eller squadristi, ble senere grunnlaget for den paramilitære bevegelsen Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (MVSN) opprettet i 1923.[2]

Ideologi og voldsbruk rediger

Kampforbundet ble opprinnelig opprettet som et revolusjonært sosialistisk forbund.[3] Mussolini omtalte likevel den nyopprettede kampgruppen for et anti-parti, og medlemmene som anti-politiske politikere.[4] Mussolini mente en revolusjon var eneste alternativ for Italia, da han allerede i 1909 viste anti-parlamentariske tegn og hadde et verdenssyn drevet av propaganda.[5] En ny nasjonalistisk elite som kunne mobilisere massene for en italiensk revolusjon var i sentrum av kampforbundets program. Likevel var FICs første metode for å tiltrekke seg medlemmer blant annet å love demokratisk valIg av en ny nasjonalforsamling, avskaffelse av det elitistiske senatet og stemmerett for både menn og kvinner ved alder 21.[3]

FIC ble raskt knyttet til voldsutøvelse. Allerede 15. april 1919 angrep en gruppe krigsveteraner en folkemengde med sosialister under en demonstrasjon. Tre mennesker ble drept, og bygningen til den daglige sosialistiske avisen Avanti ble brent ned.[6] Det var ikke et planlagt motivert angrep. Generelt gjennom 1919 var det tidlige fascistforbundet lite involvert i voldelige handlinger, men fra 1920 ble de såkalte svartskjortene eller squadristi offisielt opprettet. Vold ble brukt mot motstandere i byene, blant annet mot katolikker, anarkister og andre sosialister.[7] Høsten 1920 flyttet volden seg også til landsbygda. Squadristi-gruppene inneholdt stort sett 30-50 medlemmer og ble ofte ledet av tidligere militære ledere. Samtidig høsten 1920 dukket ordet "fascisme" opp, nettopp for å beskrive FICs økende voldelige fraksjon.[8] Året etter fant overgangen fra kampgruppe til politisk parti sted, og Det nasjonale fascistpartiet ble opprettet 9. november 1921.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Payne, Stanley G. (1995). A History of Fascism 1914-1945. Routledge. s. 101. 
  2. ^ Payne, Stanley G. (1995). A History of Fascism 1914-1945. Routledge. s. 90. 
  3. ^ a b Payne, Stanley G. (1995). A History of Fascism 1914-1945. Routledge. s. 91. 
  4. ^ Roberta Suzzi Valli (2000). «The Myth of Squadrismo in the Fascist Regime». Journal of Contemporary History (35): 134. 
  5. ^ Gregor, A. James (1979). Young Mussolini and the Intellectual Origins of Fascism. University of California Press. s. 96. 
  6. ^ Payne, Stanley G. (1995). A History of Fascism 1914-1945. Routledge. s. 92. 
  7. ^ Ebner, Michael R. (2011). Ordinary Violence in Mussolini's Italy. Cambridge University Press. s. 26. 
  8. ^ Payne, Stanley G. (1995). A History of Fascism 1914-1945. Routledge. s. 95–96.