Farmakonisi
Farmakonisi (gresk: Φαρμακονήσι; eldre form Farmakonision) er en liten gresk øy i øygruppen Dodekanesene i den østlige delen av Egeerhavet, som nå er ubebodd. Alternative skrivemåter er Farmakos, Farmakusa, Farmako, og Farmakousa (Φαρμακούσα).[1]
| Farmakonisi | |||
|---|---|---|---|
| Φαρμακονήσι | |||
 Farmakonisi med de greske øyene og Tyrkia | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe | Dodekanesene | ||
| Areal | 3,866 km² | ||
| Lengde | 4 kilometer | ||
| Bredde | 1 kilometer | ||
| Høyeste punkt | – (106 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Farmakonisi 37°17′N 27°05′Ø | |||
Beskrivelse rediger
Farmakonisi ligger mellom en kjede av greske øyer i vest og kysten av Anatolia (Tyrkia) i øst. I nord for den er øya Agathonisi, i vest øyene Leipsoi, Patmos og Leros, og i sør øyene Kalymnos og Pserimos. Farmakonisi utgjør en del av kommunen Leros. Den ligger rundt 12 nautiske mil nordøst for Leros, og rundt 5,5 nautiske mil fra Tyrkia.[1] Den korteste avstanden til kysten av Tyrkia er 12 km mot nordøst.
Øya er liten og relativ flat med et areal på 3,8 km². Den høyeste høyden er 106 meter på den sørlige delen av øya. Maksimal lengde er fra nord til sør ca 3,6 km, bredden er ca 1,2 km og på det smaleste punktet på øya på midten av bukta Ormos Tholou (Όρμος Θόλου) ved østsiden mot vest er på 350 m. Den er kjent for sin rike flora. Det er sagt at Hippokrates, den store legeautoriteten i antikken, samlet planter på øya for medisinsk hensikt, og av den grunn har øya fått avledet sitt navn.[1]
Befolkning rediger
Det har aldri vært noen stor befolkning på Farmakonisi på 1900-tallet. I 1947 var det 3 stykker, 8 personer i 1961, og i 1991 var det kun 1 person. Øya har i liten grad gitt grunnlag for menneskelig livsopphold, og de få som har bodd der har drevet litt jordbruk, geiter og den viktigste inntekten var i kystfisket.
I henhold til folketellingen av 2001 var det en befolkning på hele 74 innbyggere, men det er hovedsakelig en militær garnison grunnet frykten for at øya kan bli annektert av Tyrkia.
Historie rediger
Det finnes spor av kyklopiske murer og ved havnen er det levninger av befestningverk ved den strategiske plasseringen. Det finnes også ruiner av kuppelformede steinbygg som kalles for Tholos og er fra det første århundre e.Kr. på østkysten ved den lille havnen. Antagelig var det lagerrom for forsyninger som matvarer.
Den antikke historikeren Plutark forteller i sin Parallelle liv at den unge Julius Cæsar, mens han reiste til Anatolia, ble tatt til fange av pirater og ble holdt som fange på øya i 38 dager. Mens han satt fange ga han piratene løftet at straks han ble satt fri ville han få dem alle drept. Etter å ha betalt løsepenger som var dobbelt så mye som piratene hadde krevd, ettersom Cæsar sa at hva de krevde var altfor lavt for en mann av hans betydning, ble han løslatt. Tilbake hos sine egne organiserte Cæsar straks en flåte, jaktet på piratene og fikk dem alle korsfestet, hvilket var den romerske straffen for simple forbrytere.[2]
Den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos ga en donasjon i 1087 ved at Farmakonisi kom i besittelse for munken Kristodoulos,[3] og året etterpå for etableringen av klosteret for sankt Johannes på Patmos.
I mai 1921 ble Ai Giorgis (Αϊ Γιώργης) bygget, den eneste kirken på øya.
Politisk spenning rediger
Etter den såkalte Imia-affæren i januar 1996 hvor et tyrkisk fraktskip gikk på grunn på Imia, en gresk småøy ikke langt fra det tyrkiske fastlandet, avviste Tyrkia bidrag fra greske myndigheter ved å hevde at skipet var «i tyrkisk farvann». Samtidig rev en gruppe tyrkiske journalister ned det greske flagget. Ordvekslingene mellom de to statene holdt deretter på å eskalere til krig.[4] I august samme år gjorde det tyrkiske militærakademiet i et notat til staten krav på rundt hundre greske øyer og skjær inkludert Farmakonisi.[5]
Det er grunn til å tro at den sivile befolkningen på Farmakonisi er evakuert og erstattet med en militær garnison. Som en følge av denne konflikten de to landene førte det til en kollisjon mellom et tyrkisk kystvaktskip og et tilsvarende gresk kystvaktskip utenfor Farmakonisi i september 2012. Det tyrkiske skipet utfordret gresk territoralfarvann.[6][7][8]
Fra gresk side stilles det hyppig parlamentariske spørsmål til Europaparlamentet om å beskytte EUs yttergrenser mot den tyrkiske siden.[9]
Referanser rediger
- ^ a b c Periphery: South Aegean Arkivert 4. februar 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Plutark: Cæsar, 1.8–2.7
- ^ Stefanidou, Alexandra (2006): «Kaiserliche Klöster Alexios´ I. Komnenos auf Inseln des Byzantinischen Reiches» i: Hörandner, Wolfram & Hinterberger, Martin (red.): Jahrbuch der Österreichischen Byzantinistik. 56, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien, ISBN 978-3-7001-3697-2, S. 400., s. 155
- ^ «From Simitis to Karamanlis-Papandreou Act II», History of Greece
- ^ Tvisten over Egeerhavet: luftrom, territorialfarvann og havbunnen, Le Monde diplomatique, tysk utgave Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine., 11. oktober 1996
- ^ «Ministry claims territorial breach after Aegean collision», Ekathimerini
- ^ «Greek & Turkish Coastguard Boats Collided Off Farmakonisi Island». Arkivert fra originalen 14. april 2013. Besøkt 11. mai 2013.
- ^ Foreign Ministry announcement regarding an incident at Farmakonisi
- ^ Muntlige spørsmål i spørretimen av Nikolaos Chountis i oktober 2009 til Rådet: «Angående: Turkiska störningar mot luftfartyg tillhörande Frontex», Europaparlamentet
Eksterne lenker rediger
- (en) Farmakonisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Egeisk portal, generell informasjon om Farmakonisi (gresk)
