Fargo (Nord-Dakota)

by i Nord-Dakota

Fargo er en by i Nord-Dakota (North Dakota) i USA. Byen er administrasjonssete for Cass County, og befinner seg i regionen The Red River Valley («den røde elvs dal»). Byen hadde 107 349 innbyggere ved folketellingen i 2011, hvilket gjør den til den største byen i Nord-Dakota. Fargo og byen Moorhead i Minnesota danner storbyområdet Fargo-Moorhead, med et innbyggertall på omtrent 180 000 mennesker. Fargo-Moorhead omfatter et stort område av Cass County i sørøst Nord-Dakota og Clay County i nordvest Minnesota.

Fargo
LandUSAs flagg USA
Grunnlagt1871
Oppkalt etterWilliam Fargo
Retningsnummer701
Areal127,71 km²[1]
Vannfylt arealandel0%
Befolkning105 548[2] (2010)
Bef.tetthet826,44 innb./km²
Antall husholdninger55 478
Høyde o.h.274 meter
Nettsideci.fargo.nd.us
Kart
Fargo
46°52′38″N 96°47′22″V

Gate i sentrum av Fargo

Befolkningen i Fargo nedstammer i stor utstrekning fra tyske og norske innvandrere.

Byen Fargo er veiskillet og økonomisk senter for en stor del av det østlige Nord-Dakota og det vestlige Minnesota. Fargo er sentrum for detaljhandel, fabrikasjon, helsetjenester og utdanning. Både Nord-Dakotas Statsuniversitet (North Dakota State University, NDSU) og Aakers handelsskole (Aakers Business College) finner du i Fargo. Lokalavisen heter «The Forum of Fargo-Moorhead» («Fargo-Moorheads Forum»). Byens motto er: «Porten til Vesten».

Hector internasjonale lufthavn ligger 5 km nordvest for sentrum av byen.

Vennskapsbyer rediger

Fargos vennskapsbyer er Hamar i Norge og Vimmerby i Sverige.

Historie rediger

Stedet der Fargo ligger i dag var et stoppested for dampskipene som trafikkerte Red River på 1870- og 1880-tallet. Byen het opprinnelig Centralia, men ble senere omdøpt til Fargo til ære for direktøren i «Northern Pacific Railway» og grunnleggeren av «Wells Fargo Express Company», William Fargo. Byen ble grunnlagt i 1871. Byen blomstret etter at jernbanen kom, og ble kjent som «Porten til Vesten».

I 1893 ble byen herjet av en voldsom brann som ødela 31 kvartaler i sentrum av byen. Men det ødelagte ble lynraskt erstattet, og innen det var gått ett år var det oppført 246 nye bygninger. Et par år før, i 1890, var North Dakota State Agricultural College blitt grunnlagt; dette ble i 1960 opgradert til universitet som North Dakota State University.

 
Tornadoen i 1957

Med oppfinnelsen av bilen blomstret bilproduksjonen, og også i Fargo fantes det i begynnelsen av 1800-tallet bilproduksjon. I årene etter annen verdenskrig, da man begynte å bruke betegnelsen Fargo-Moorhead, skjøt den økonomiske veksten i området fart for alvor. I 1957 raserte en voldsom tornado en del av det nordlige Fargo, men dette medførte kun en midlertidig stans i byens utvikling, som med anleggelsen av to interstate-veier fikk bedre transportmuligheter og dermed bedre adgang til handel og annet samkvem med andre byer mot sør og vest. I 1972 ble det etablert et stort butikksenter der de to interstate-veiene krysser hverandre, og dette har medført at mye av varehandelen etterhvert er flyttet ut av byens sentrum mot sørvest.

Senere opprettet en rekke store virksomheter filialer i Fargo, for eksempel Microsoft og Nokia. Det har hatt en positiv innflytelse på sysselsettingen, og siden slutten av 1990-årene har Fargo-Moorhead hatt færre arbeidsløse enn de fleste byområder av noen størrelse i USA. Sammen med en ganske lav kriminalitet og overkommelige boligpriser har det fått magasinet Money til gjentagne ganger å nevne Fargo blant de mest attraktive byer i landet; i 2009 listet tidsskriftet Fargo-Moorhead som nummer tre blant et utvalg mindre storbyer der tidsskriftet anså at det var attraktivt å starte nye virksomheter.[3]

Demografi rediger

Befolkningsutviklingen i Fargo
År Innbyggere
1880
  
2 693
1890
  
5 664
1900
  
9 589
1910
  
14 331
1920
  
21 961
1930
  
28 619
1940
  
32 580
1950
  
38 256
1960
  
46 662
1970
  
53 365
1980
  
61 383
1990
  
74 111
2000
  
90 599
2010
  
105 549
Kilde:[4]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger