Farang
Farang(https://sml.snl.no/farang), er en epidemi av smittsom sykdom. Betegnelsen brukes særlig om smittsom infeksjonssykdom i mage-tarmkanalen.
Farang (thai ฝรั่ง [fà.ràŋ]), i dagligtale uttalt [fà.làŋ], er et thai-ord som brukes for å referere til mennesker av europeisk utseende, altså «hvite». Ordet er i seg selv ikke ladet på noen måte, hverken positivt eller negativt, men som andre ord kan det brukes på en negativ måte, avhengig av kontekst og synet til den som bruker det. Ordet brukes også for å referere til ting som er assosiert med vestlig kultur.
Flere forklaringer på ordets etymologi eksisterer. De to gjerne vanligste forklaringene er at:
- det er at en noe forkortet versjon av ordet ฝรั่งเศษ ([fà.ràŋ.se:t] fransk) fordi franskmennene var noen av de første hvite som kom til Thailand, og at «alle» hvite derfor ble ansett for å være «franskmenn».
- det kommer av thai-navnet for guava, som òg kalles farang. Det hvite fruktkjøttet til guavafrukten ble assosiert med «farangenes» hvite hud. De «hvite» ble kalt «farang», fordi de var «like hvite» som guavaer.
Begge disse teoriene er sannsynligvis feil, og bare vandrehistorier.
Opphavet til ordet farang, er sannsynligvis at det stammer fra det persiske ordet farangi, som igjen stammer fra det arabiske firinjia (فرنجة), som i middelalderen ble brukt om det vestlige Europa, og som er en referanse til den vest-germanske stammen frankerne. (Det østlige Europa ble kalt روم Rum, etter Østromerriket – det andre Rom.) Med perserne spredde ordet farangi seg videre til sør og Sørøst-Asia. De aller fleste språk i regionen bruker et ord som ligner på farangi om hvite mennesker, som barang i Kambodsja, parangiar på tamil, farenghi på hindi og pha-rang på vietnamesisk.
En annen forklaring er at det kommer fra det hindiske ordet firangi (Devanāgarī: फिरंगी, eller "foreign" som betyr utenlandsk/fremmed på engelsk)
Ordet farang brukes om mange ting som er assosiert med vestlig kultur, selv om det gjerne droppes der det er overflødig. Guavaens navn, er egentlig กล้วยฝรั่ง ([klûa̯j fà.ràŋ]) som betyr noe slikt som «den hvite manns banan». I dette tilfellet er «farang» et adjektiv, som beskriver en frukt som allerede var kjent for thaiene, bananen, og som minnet om guavaen (som opprinnelig kommer fra Amerika og ble introdusert til Thailand av portugiserne). Dette mønsteret ser man også i ord som มันฝรั่ง ([man fà.ràŋ] potet), der man er et generelt ord for rotfrukter, og der poteten ble oppfattet som vestlig, siden den òg kom med de hvite (i dagligtale beskrives poteten ofte bare som man). Et annet eksempel er น้ำอบฝรั่ง ([nâːm ɔ̀ːp fà.ràŋ]) som betyr vestlig parfyme, og som i motsetning til «tradisjonell» น้ำอบ er basert på alkohol. Etter hvert som alkohol-basert parfyme har blitt mer populært, har man droppet farang-endelsen på slutten, og nå brukes retronymet น้ำอบไทย ([nâːm ɔ̀ːp tʰaj]) om tradisjonell thai-parfyme.