Wikipedia

Fant-Karl

Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855.

Tradisjonen rediger

Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen Hjeltar (1821–1872) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste. Ungdom i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knyter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knytes til han.

Hvilken reisende Karl? rediger

Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet Karl/Carl, og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På 1960-70-tallet vokste det fram en oppfattning blant folkemusikere at «Fant-Karl» var identisk med «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» som bodde noen år i Sleggveien på Røros. På 1990-tallet ble Romanifolket (taterne/de reisende) anerkjent som en norsk nasjonalminoritet, og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter Ivar Kleiven som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg og 2) at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f.1823)». Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

Karl Johansen Rosenberg (ca. 1775 – ca. 1855) rediger

Mary Barthelemy satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder ble undersøkt. Disse bidro med opplysninger som kunne fastslå Carl/Karl Johannesen/Johansen Rosenberg som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende hesteskjærer/hestegjelder, levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 Lærdal–1884 Ørland).[1]

En musiker av romanifolket rediger

Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, samt når og hvor han døde, er enda ikke funnet. Derimot, har det vært mulig å spore Cuursmed og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kone Magdalena Børresdatter (1777 Flesberg–1859 Røros) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir et lite glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på deres rolle som kulturformidlere i Norden.

Musikalsk slekt rediger

Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som Nils Bakke, Hilmar Alexandersen, Åge Aleksandersen, Spel-Fredrik, Vilhelm Lauritsen, Lasse Johansen, Laila Yrvum og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg.[2] På en kant, finner vi også Carl Jularbo: Jularbos farmors morfar, «hästehandlaren» Johannes Pettersson (1770–1835) i Norrtäkten i Hedemora, Sverige, var Rosenbergs halvbror.[3]

Litteratur rediger

  • Bakke, Eilev O. (1980). «Fel-Jakup». Årbok for Gudbrandsdalen: 159 ff. 
  • Barthelemy, Mary (juni 2006). En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann (Masteroppgave i tradisjonskunst). Høgskolen i Telemark (Rauland). 
  • Barthelemy, Mary (2007). Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske «Fant-Karl». røros: Rørosmuseet. ISBN 9788299759601. 
  • Barthelemy, Mary (2009). «På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’». Heimen (1): 19 ff. ISSN 0017-9841.  Landslaget for lokalhistorie
  • Kjøk, Erling (1995). Ei Spelmannsoge. Otta. 
  • Kleiven, Ivar (1954). «Ein bygdakunstnar». Årbok for Gudbrandsdalen. 
  • Kluften, Pål (31. august 1928). «En ærverdig fiolinkasse». Nationen. 
  • Kluften, Pål (24. januar 1925). «Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken». Gudbrandsdølen. 
  • Lillehammer, Arnvid (2007). «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1. Oslo. ISSN 0029-2141. 
  • Nyhus, Sven (1988). 20 valser etter Karl Fant. Oslo: Musikk-husets forlag A/S. 

Innspillinger rediger

  • «Fant-Karl» –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy, TA48 Ta:lik Records (2009)[4]

Referanser rediger

  1. ^ (Barthelemy 2006)
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2013. Besøkt 28. oktober 2011. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2011. Besøkt 8. november 2011. 
  4. ^ [1][død lenke]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fant-Karl&oldid=22823966»