Fanny Mendelssohn

tysk pianist og komponist

Fanny Mendelssohn (født 14. november 1805 i Hamburg, død 14. mai 1847 i Berlin), senere Fanny Hensel, var en tysk pianist og komponist. Hun er best kjent som søster av Felix Mendelssohn, men hennes eget verk har i moderne tid høstet økende anerkjennelse.

Fanny Mendelssohn
Født14. nov. 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5]
Død14. mai 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, universitetslærer Rediger på Wikidata
EktefelleWilhelm Hensel (18291847)[7]
FarAbraham Mendelssohn Bartholdy[8]
MorLea Mendelssohn Bartholdy[8]
SøskenRebecka Dirichlet
Felix Mendelssohn[9][10][7]
Paul Mendelssohn-Bartholdy
BarnSebastian Hensel
NasjonalitetRhinforbundet
GravlagtBerlin

Fanny Hensels grav i Berlin

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun ble født i Hamburg i en jødisk familie under navnet Fanny Zippora Mendelssohn, men familien konverterte kort etter til kristendommen og hun ble døpt Fanny Cäcilie Mendelssohn Bartholdy. Hun fikk samme musikalske utdannelse og oppdragelse som sin bror.

Musiker og komponist rediger

I likhet med broren Felix utviste Fanny tidlig sitt musikalsk talent og begynte å skrive musikk. Hun ble imidlertid holdt tilbake av tidens holdninger til kvinner, holdninger som åpenbart ble delt av hennes far og bror, som riktig nok var tolerante, men lite støttende når det gjaldt hennes virksomhet som komponist.

I 1829, etter flere års forlovelse, giftet hun seg med den berømte hoffmaleren Wilhelm Hensel, som var betydelig mer positivt innstilt til hennes komponistgjerning. Hennes stykker ble etterhvert gjerne spilt sammen med brorens under de populære familiekonsertene hjemme i Berlin.

Som pianist var Fanny en av støttespillerne for brorens komposisjoner. Ved hennes offentlige debut på piano i 1838, spilte hun Felix' pianokonsert nr. 1.

Mange har spilt Lieder ohne Worte eller sunget lieder av henne i den tro at det var hennes lillebror, Felix, som hadde komponert dem. Felix har da også komponert størstedelen av Lieder ohne Worte, men ikke dem alle. Når man hører hennes tidligste verker, da Felix ennå ikke var begynt å komponere, lyder det allerede som Mendelssohn, hva det jo også er, men der er ingen tvil om at hun har øvet innflytelse på sin lillebror.

Felix var noe gammeldags i sin holdning til kvinner som kunne noe, og ville derfor ikke ha henne til å utgi verker i eget navn. Helt mot slutten av livet ga hun likevel ut en klavertrio, en del Lieder, seks Lieder ohne Worte for klaver, samt én klaversyklus, das Jahr, som består av tolv klaverstykker, ett for hver måned.

Da den engelske dronning engang roste Felix Mendelssohn for hans klaverspill, svarte han: «Så skulle De bare høre min søster». Fannys klaverstykker er dessverre oversett, hvilket kun kan skyldes at hun er kvinne, da de to søsknenes musikk er av samme kvalitet og har store likherer.

Originalversjonene av hennes verker befinner seg i Stiftung Preußischer Kulturbesitz' Mendelssohn-Archiv, samt i privateie.

Hun er gravlagt i Berlin på gravlundene ved Halleporten.

Hennes pianosonate "Påskesonate" ble oppført den 8. mars 2017 i London, i anledning kvinnedagen.[11]

Verker med opustall rediger

På Berlin-forlaget Bote & Bock utkom julaften 1846 tre hefter med utvalgte verker

  • Sechs Lieder für eine Singstimme mit Begleitung des Pianoforte, op. 1
  • Vier Lieder für das Pianoforte, vol. 1, op. 2
  • Gartenlieder. Sechs Gesänge für Sopran, Alt, Tenor und Baß, op. 3

1847 fulgte utgivelsen av tre nye hefter på Verlag A. M. Schlesinger (op. 4 og 5) og Bote & Bock (op. 6).

  • Six Mélodies pour le Piano, vol. 1, op. 4
  • Six Mélodies pour le Piano, vol. 2, op. 5
  • Vier Lieder für das Pianoforte, vol. 2, op. 6

Etter hennes plutselige død utkom 1850 posthum på Leipzig-forlaget Breitkopf & Härtel ytterligere fire bind med etterlatte verker

  • Vier Lieder für das Pianoforte, op. 8
  • Sechs Lieder mit Begleitung des Pianoforte, op. 9
  • Fünf Lieder mit Begleitung des Pianoforte, op. 10
  • Trio für Pianoforte, Violine und Violoncell, op. 11

Verker uten opustall rediger

  • Das Jahr, Zyklus von 12 Klavierstücken, oop.
  • Oratorium nach Bildern der Bibel, oop.

Litteratur rediger

  • Françoise Tillard: Die verkannte Schwester. Die späte Entdeckung der Komponistin Fanny Mendelssohn Bartholdy. München (Knaur), 1996 (zuerst Paris 1992) ISBN 3-426-75095-3
  • Ute Büchter-Römer: Fanny Mendelssohn-Hensel. Reinbek bei Hamburg (Rowohlt), 2001 (= Rowohlts Monographien, 50619) ISBN 3-499-50619-X
  • Danielle Roster, Fanny Hensel-Mendelssohn, in: Die großen Komponistinnen. Lebensberichte. Frankfurt am Main (insel), 1998 (=it 2116), S. 181-200. ISBN 3-458-33816-0
  • Eva Weissweiler; Komponistinnen aus 500 Jahren – Eine Kultur- und Wirkungsgeschichte in Biographien und Werkbeispielen, Frankfurt am Main 1981, ISBN 3-596-23714-9
  • Martina Helmig: Fanny Hensel, geb. Mendelssohn Bartholdy. Das Werk, edition text + kritik, München 1997
  • Aloysia Assenbaum (Textfassung) Ein Hörbuch über Fanny Hensel “Nach Süden, Ein Briefwechsel und 11 Lieder“ O-Ton-Produktion, Berlin ISBN 3-9810256-1-X
  • Jutta Rebmann: Fanny Mendelssohn Biographischer Roman (1997), dtv Nr. 20081, ISBN 3-423-20081-2
  • Reich, Nancy B.: The Power of Class: Fanny Hensel. In: Todd, R. Larry. Mendelssohn and his World, Princeton University Press, Princeton, 1991
  • Schwarz-Danuser, Monika. Fanny Hensel In: Die Musik in Geschichte und Gegenwart Allgemeine Enzyklopädie der Musik begründet von Friedrich Blume. Zweite, neubearbeitete Ausgabe. hrsg. von Ludwig Finscher. Personenteil 11, Les-Men. Bärenreiter-Verlag, Kassel. 2004, Sp. 1538-1540.
  • Klein, Hans-Günter. Elvers, Rudolf. Fanny Hensel. Tagebücher, Breitkopf & Härtel, Wiesbaden, 2002
  • Renate Hellwig-Unruh: Fanny Hensel geb. Mendelssohn Bartholdy, thematisches Verzeichnis der Kompositionen, Adliswil, Lottstetten (Kunzelmann), 2000 (= Dissertation Technische Universität Berlin 1999).

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, oppført som Fanny Cécile Hensel, Musicalics komponist-ID 80344[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fanny Caecilie Hensel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hensel-fanny-caecilie[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b MSR / Genzelj, Fanni Tsetsilija[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Biographisches Lexikon der Münzmeister und Wardeine, Stempelschneider und Medailleure, MMLO-ID 19928, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Q24397141[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Q27776074[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «British premiere of 'lost' work by Fanny Mendelssohn». 

Eksterne lenker rediger