Fallskjerm

En fallskjerm er en sammenleggbar ikke-avstivet innretning av duk og liner, som kan foldes ut under fritt fall, og som bremser en persons eller gjenstands frie fall i en atmosfære ved å øke luftmotstanden (runde skjermer) eller skape aerodynamisk løft (vingeskjermer).

Mer en 270 amerikanske fallskjermsoldater hopper fra fire Lockheed C-141 Starlifter-fly under en øvelse i Australia.

Se også Gyllen fallskjerm

Fallskjermer brukes som regel til å bremse farten til en person eller objekt som faller mot jorda eller annet himmellegeme med atmosfære. For bremsing av horisontal fart, som for eksempel et fly, romferge eller en bil, benyttes såkalte bremseskjermer.

Fallskjermer er laget av et tynt, lett stoff (som regel nylonbasert materiale, i motsetning til silke, som var vanlig inntil annen verdenskrig), med liner som samles og festes i et seletøy.

Historie

Første kjente fremstilling av en konisk fallskjerm (Italia, ca. 1470).

Fallskjermer og fallskjermlignende innretninger har en lang historie. I 852 hoppet Armen Firman fra et tårn i Córdoba, Spania, med stoff som var avstivet med trepinner for å bremse farten. Han fikk bare mindre skader.

Leonardo da Vinci har kanskje den mest kjente tegningen av en fallskjerm. Han tegnet den mens han bodde i Milano ca. 1485. Men ideen stammer ikke fra da Vinci; Lynn White fant et anonymt italiensk manuskript fra cirka 1470 med to skisser av fallskjermer, hvor en av dem er veldig lik da Vincis.

Fallskjermen ble gjenoppfunnet i 1783 av franske Sébastien Lenormand. Lenormand fant også opp navnet «parachute», fra de franske ordene «para» (beskytte), og «chute» (fall). Jean-Pierre Blanchard demonstrerte to år senere fra en varmluftsballong at det var mulig å lande trygt ved hjelp av fallskjermen, da med en hund som passasjer. Han hoppet i 1793 selv fra en varmluftsballong og landet trygt. I 1797 var André-Jacques Garnerin det første menneske som foretok en vellykket landing med fallskjerm fra stor høyde.

Første militære bruk var fra observasjonsballonger under første verdenskrig.

Bruksområder

Sivilt

• Fallskjermhopping er en sport hvor fallskjerm benyttes i forbindelse med utsprang fra luftfartøy.
• BASE-hopping er en sport hvor fallskjerm benyttes i forbindelse med utsprang fra stasjonære punkt.

Luftfart

Apollo 15-kapselen lander trygt selv om en fallskjerm har feilet.

• Sikkerhetsutstyr i militær og sivil luftfart, der pilot eller utløsersete kan være utstyrt med nødskjerm.

Romfart

• Romkapsler bruker bremseskjermer og fallskjermer til å bremse hastigheten når de faller tilbake til jorda. Mest kjent er Apollo-kapslene på 60-tallet.

Militært

• Fallskjermer benyttes ved dropp av fallskjermsoldater og materiell.
• Utløsersetene i jagerfly har installert fallskjerm.
• Noen bomber, som atombomber og klasebomber, bruker små fallskjermer til å bremse farten slik at bombeflyet kommer på en sikker avstand før detonasjon.
• Lysgranater og enkelte nødbluss bruker en liten fallskjerm for å være synlig lenge.

Typer fallskjermer

Rundskjermer

En amerikansk fallskjermsoldat i en 90 kvm. rundskjerm.

Runde fallskjermer fungerer kun som en innretning for å øke luftmotstanden. Den genererer ikke løft som en firkantskjerm gjør, og har derfor begrensede manøvreringsmuligheter. Disse skjermene brukes i dag oftest militært, ved nødutsprang (nødskjerm), dropping av last og til vertikale oppbremsinger. Rundskjermer har en enkel duk og er formet som en kuppel, eller glassmanet.

Firkantskjermer (vingeskjermer)

Firkantede fallskjermer fungerer på en litt annen måte enn rundskjermer. På grunn av skjermens fasong, konstruert som en flyvinge, holdes personen oppe ved hjelp av aerodynamisk løft. Firkantskjermer består av to lag med stoff, med vegger imellom. Fasongen kan best beskrives som en rekke luftpølser (celler) som er sydd sammen langs sidene. Under åpningen blåses cellene (som regel 7 eller 9) i fallskjermen opp, og skjermen får sin korrekte form. Disse skjermene er veldig manøvrerbare og har også en fremoverhastighet på opptil 20 m/s. Glidetallet ligger rundt 1/3, noe som vil si at skjermen glir tre meter forover for hver meter den synker. Skjermene er sammenlignbare med paraglidere, men disse har høyere glidetall (rundt 1/7) og består gjerne av flere celler.

Vingebelastning / Vingload

Tradisjonelt og fremdeles blir fallskjermer oppgitt med amerikanske mål - også i Norge, slik at for eksempel skjermstørrelser måles i kvadratfot (sqft). Det går litt over 10 (10,76) kvadratfot i en kvadratmeter. Det går 2,2 pound (lb) i 1 kg.

Wingload = (vekt[kg] * 2,2 + 25) / skjermareal[sqft]

Uerfarne	< 1.1 lbs/sqft	<200 hopp
Mellomerfarne	< 1.3 lbs/sqft	200 - 350 hopp
Erfarne	< 1.6 lbs/sqft	350 – 500 hopp

Forholdet mellom skjermstørrelse(sqft) og vekt(kg) med utstyr

		120	130	140	150	160	170	180	190	200	210	220
	50	1	0,9	0,8	0,8	0,7	0,7	0,7	0,6	0,6	0,6	0,5
	55	1,1	1	0,9	0,9	0,8	0,8	0,7	0,7	0,7	0,6	0,6
	60	1,1	1,1	1	0,9	0,9	0,8	0,8	0,7	0,7	0,7	0,6
	65	1,2	1,1	1,1	1	0,9	0,9	0,8	0,8	0,8	0,7	0,7
Vekt	70	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1	0,9	0,9	0,8	0,8	0,7
m/utstyr	75	1,4	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1	0,9	0,9	0,8	0,8
	80	1,5	1,4	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1	0,9	0,9	0,8
	85	1,6	1,5	1,4	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1	0,9	0,9
	90	1,7	1,6	1,5	1,4	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1	0,9
	95	1,8	1,7	1,5	1,4	1,4	1,3	1,2	1,1	1,1	1	1
	100	1,9	1,7	1,6	1,5	1,4	1,3	1,3	1,2	1,1	1,1	1
	105	2	1,8	1,7	1,6	1,5	1,4	1,3	1,3	1,2	1,1	1,1

Litteratur

• John Lucas: «The big umbrella – the history of the parachute from da Vinci to Apollo», 1973. ISBN 0-241-02294-0
• Dan Poynter, Mike Turoff: «Parachuting – the skydiver's handbook», 2004. ISBN 1-56860-087-9
• Håndbok for Fallskjermseksjonen – Norges Luftsportforbund
• Materiellhåndbok for Fallskjermseksjonen – Norges Luftsportforbund
• A-SERTIFIKATKURS Fallskjermseksjonen Norges Luftsportsforbund

Eksterne lenker

• Australian Parachute Federation, Early history
• Fallskjermseksjonen/NLF
• FAI The Federation Aeronautique Internationale
• Dropzone.com Møteplass for fallskjerminteresserte fra hele verden
• The European Military Parachuting Association Arkivert 9. desember 2008 hos Wayback Machine.