Faiz Mohammad Katib Hazara

Faiz Mohammad Katib (født 1862–1863, død 3. mars 1931)[1] var en domsstolsreferent og sekretær for emir Habibullah Khan (fra 1901 til 1919) [2], men kjent som historiker og skribent som sammen med en gruppe afghanere søkte sosiale og politiske endringer i landet på begynnelsen av 1900-tallet. Hans bakgrunn var som sjiaislamist med etnisk tilhørighet til hazarafolket, og medlem av Mohammad Khuwaja-klanen.

Faiz Mohammad Katib Hazara
Født1862–63
Ghazni
Død3. mars 1931
Kabul
BeskjeftigelseHistoriker, skribent,
sekretær
ForeldreSaeed Mohamad b. Khudydad
NasjonalitetAfghansk
GravlagtChindawol, Kabul

Han var sønn av Saeed Mohammad Khudydad, født i landsbyen Zard Sang i distriktet Qarabagh i den afghanske provinsen Ghazni en gang i 1862 eller 1863, og døde i Kabul i 1931. Han var medlem av hva som ble kjent som Junbish-i Mashrutyat («Konstitusjonsbevegelsen»).[3]

Tidlige år rediger

Faiz Mohammad tilbrakte sin ungdom i Qarabagh hvor han ble undervist i arabisk og i Koranen av lokale mullaer. I 1880 flyttet familien først til Nawur og deretter til Qandahar det samme året grunnet uroligheter. I 1887 forlot han Qandahar for å reise rundt og kom da til Lahore og Peshawar hvor han tilbrakte en del tid med å lære seg engelsk og urdu. Til sist kom han til Jalalabad og klarte i 1888 å komme seg inn i administrasjonen til amiren Abdur Rahman Khan.[3][4] Under styret til Aman Ullah Khan (1919–1929), gjorde den iranske ministeren i Kabul, Sayyed Mahdi Farrokh, en rekke biografiske skisser over samtidige afghanske ledere. Hans omtale av Faiz Mohammad karakteriserte ham som en hengiven sjiaislamist, godt ansett av Qizilbash-samfunnet i Kabul, og betraktet som en leder av sitt eget folk, hazarafolket.

Historiker rediger

Faiz Mohammad er best kjent for sine bøker om Afghanistans historie. I løpet av Habib Ullahs styrte tok han imot oppdraget å skrive om landets historie som dekket hendelser fra Ahmed Shah Durrani og fram til styret til Habibullah Khan. Det første resultatet var en afghansk historie med tittelen Tohfat ul-Habib («Habibs gave»), men Habibullah Khan erklærte at verket ikke var akseptabelt og beordret forfatteren å begynne på nytt. Den nye utgaven kom på tre bind og fikk tittelen Siraj al-Tawarikh («Historienes lampe»). Også denne utgaven fikk problemer med publiseringen, og siste bind som dekket hendelser fram til forfatterens samtid ble aldri utgitt. Habibullah Khans etterfølger, Amanullah Khan, var innledningsvis på 1920-tallet interessert i at verket kom ut, men da amiren studerte verket ga han beskjed om at han hadde skiftet mening og ga beskjed om at trykkingen av tredje bind skulle stanses og hva som var blitt trykket skulle brennes.[5]

En del andre av Faiz Mohammads tekster har gått tapt, mens andre igjen eksisterer kun i få håndskrevne kopier. På slutten av 1900-tallet fikk den amerikanske forskeren Robert D. McChesney interesse i den afghanske historikeren og hans skrifter, særlig Sirajul Tawarikh. I 1999 fikk McChesney utgitt på engelsk en oversettelse av Tazkeratul Enqilaab's under tittelen Kabul under siege.

Referanser rediger

  1. ^ Muhammad, Fayz (1999): Kabul Under Siege: Fayz Muhammad's Account of the 1929 Uprising, overs. Og red. Robert D. McChesney, Markus Wiener Pub, s. 16
  2. ^ Kitab-e Tadakkor-e Enqilab, overs.: Shkirando som «Kniga Upominanii o Myatezhe», Moskva, 1988. s. 20
  3. ^ a b McChesney, R. D. & Tarzi, A. H.: «Fayż Mohammad Kāteb» i: Iranica.
  4. ^ Kitab-e Tadakkor-e Enqilab, overs. av Shkirando som «Kniga Upominanii o Myatezhe», Moskva, 1988. s. 13
  5. ^ Kitab-e Tadakkor-e Enqilab, overs. av Shkirando som «Kniga Upominanii o Myatezhe», Moskva, 1988 s. 17

Eksterne lenker rediger