Faidon
Faidon (gresk: Φαίδων, latin: Phaedo) er en av Platons dialoger. Det er den syvende og siste av dialogene som skildrer Sokrates' siste dager, og avsluttes med hans død. Rammen rundt dialogen er en samtale mellom Echekrates, som spør, og Faidon fra Elis, som var til stede hos Sokrates, og som har gitt navn til teksten.
Denne dialogen er et gripende portrett av Sokrates
Sokrates hadde blitt arrestert av Athens myndigheter fordi han ikke tilba byens guder, og misledet byens unge. I sine siste timer har han vennene/elevene Faidon, Simmias og Cebes hos seg. Et hovedtema i dialogen er sjelen og livet etter døden: «Hvis sjelen er udødelig, så trenger den ettersyn, ikke bare med tanke på tiden som utgjør vårt såkalte liv, men med tanke på all tid»[1]
- «Samtidig som Platon her leverer et av de mest gripende portretter av sin store lærer og venn Sokrates i dødens stund, benytter han også anledningen til å øse av bilder og symboler fra orfiske og pytagoreiske mysteriene.»[2]
Referanser rediger
- ^ Fra Egil Kraggeruds oversettelse
- ^ Sitat og fremstillingen forøvrig er basert på Tore Frosts innledning til teksten i Greske myter og mysterier, 2003
På norsk rediger
- Kriton ; og Faidon. Ved Anfinn Stigen. Samlaget, 1995. ISBN 82-521-4308-3. Først utgitt 1973
- Faidon ; Symposium (Drikkegildet i Athen) ; Faidros, oversatt av Egil Kraggerud, utgjør bind 4 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-86-7
- avsnittet om sjelens udødelighet (107c-114c) er gjengitt i antologien Greske myter og mysterier, 2003, i Kraggeruds oversettelse
Eksterne lenker rediger
En gjennomgang og diskusjon av dialogen ved O.Gundersen: http://folk.ntnu.no/olavgun/pdf/faidon4.pdf[død lenke]