Fagankommisjonen ble etablert av den sørafrikanske regjeringen i 1947 for å vurdere endringer i raseskillepolitikken.

Kommisjonens viktigste anbefaling var at kontroll med tilflytting til byene av afrikanere skulle praktiseres mildere. Det ville sørge for en større tilførsel av arbeidskraft og forhindre problemet med arbeidere som bodde i fjerntliggende områder. Faganrapporten foreskrev slik en stabilisert befolkning av afrikanske arbeidere i urbane strøk, det ville både gi nok arbeidskraft og bygge opp under etterspørsel for butikkeiere.

Rapporten ble offentliggjort i en periode hvor statsminister Jan Smuts' popularitet var lav og hans motstandere hadde vind i seilene. Opposisjonspartiet Nasjonalistpartiet satte derfor ned en ny kommisjon, kalt Sauerkommisjonen. Dens anbefalinger var nøyaktig motsatt av Fagankommisjonen, at raseskille skulle fortsette og innføres på alle nivå i samfunnet. Fremveksten av etterkrigstidens Apartheid kan tilskrives Sauerkommisjonen.