Førerhund

En førerhund er en hund som har som oppgave å lede svaksynte og blinde utenom hindringer, slik at de kan ferdes så fritt og uhemmet som mulig. En førerhund er både en servicehund, tjenestehund og en familiehund for brukerne.

Førerhund på jobb i bygate i Oslo.

Lys labrador retriever-førerhund på jobb.

Labrador retriever

Førerhund på jobb

En godt opplært førerhund gir den blinde eller sterkt svaksynte mulighet til å bevege seg relativt trygt på egen hånd. Hunden vil lede den synshemmede utenom hindringer – til og med hindringer i høyden, som en gren i hodehøyde eller en åpen dør på en varebil. Den markerer fortauskanter ved å stoppe, og vil på kommando søke til blant annet fotgjengerovergang, dør, trapp, rulletrapp, heis og disk. Hunden kan også plukke opp en tapt gjenstand på kommando. Den kan imidlertid ikke skille rødt og grønt lys i gatekryss, slik mange tror, men venter på kommando fra brukeren, som selv vurderer når det er klart ut ifra pipelyd eller trafikkstøy.

Historie

På et veggmaleri i romerske Herculaneum fra 1. århundre f.Kr. finnes et motif av en hund som antakelig hjelper en blind person. Idéen om å systematisk trene dyr til hjelp for svaksynte kom fra Leopold Senefelder, en lege fra Wien.

Den første førerhundskolen i verden ble grunnlagt av Heinrich Stalling, forlegger og formann i den tyske sanitetshundeforeningen, i Oldenburg i 1916.

Hunderaser og egenskaper

Labrador retriever er p.g.a. sine sosiale evner og bruksegenskaper den mest benyttede hunderasen, men også andre raser benyttes i noen grad. Golden retriever benyttes en del. Schäferhund ble mye brukt tidligere, men er lite i bruk nå. Det er blitt ganske vanlig å bruke storpuddel, ettersom denne rasen også har gode arbeidsegenskaper og fungerer godt for en del personer med allergi, fordi den har voksende pels som ikke røyter. Pelsen kan derfor skylles ofte, noe som fører til mindre plager med allergener. Det benyttes også en del blandinger av labrador retriever og golden retriever, og av labrador retriever og storpuddel.

Hunder som skal blir førerhunder må være samarbeidsvillige, lærevillige, vennlige og mentalt stabile. De må dessuten ha et godt utviklet sanseapparat, god helse og en energisk, balansert holdning. Gode kandidater er verken overivrige eller late, men typisk svært oppmerksomme.

Å møte en førerhund på jobb

Når førerhunden er i tjeneste, bærer den en sele med en bøyle som brukeren kan holde i. På den måten kan brukeren følge hundens bevegelser og kjenne når hunden markerer hindringer ved å gå utenom eller stoppe.

De fleste vil en eller annen gang møte en førerhund i arbeid. Vær oppmerksom på at førerhunden behøver å være konsentrert om oppgavene sine for å kunne løse dem på en god måte. Å klappe, snakke til eller ta blikkontakt med en arbeidende førerhund er særdeles uønsket, og kan i verste fall forstyrre hund og bruker så mye at det går ut over sikkerheten. La derfor en førerhund i arbeid få lov til å løse oppgavene sine i fred, selv om hunden skulle forsøke å ta kontakt for å få oppmerksomhet.

Førerhunder får selvsagt gjerne leke og kose utenom arbeidet.

• Ta gjerne kontakt med brukeren, men ALDRI med hunden.
• Bare brukeren skal gi hunden ros, belønning eller korreks.

Førerhunder i Norge

Det finnes nå (mai 2013) cirka 280 førerhunder i Norge. For den synshemmede brukeren er førerhunden både en venn, livsledsager og et svært behjelpelig arbeidsverktøy. Førerhunder klassifiseres som et teknisk hjelpemiddel og kan søkes/bevilges via NAV. For å få støtte til førerhund, må man i tillegg til å være synshemmet også være kvalifisert som førerhundbruker. I det legger man blant annet til grunn at hunden trenger både stell, trening og vedlikehold av sine ferdigheter for å kunne fungere.

Førerhundskoler

I Norge utdannes det for tiden hunder ved tre førerhundskoler:

• Lions Førerhundskole og Mobilitetsenter, dannet i 1966, er den eldste førerhundskolen i Norge.
• Norges Blindeforbunds førerhundskole, dannet i 1970, lå opprinnelig på Vestby, men ble flyttet til Oslo i 1985. I 2010 ble driften omorganisert og kennelen på Bestum flyttet til en ekstern leverandør. Samme året kjøper forbundet opp Hundeskolen Veiviseren AS.
• Hundeskolen Veiviseren AS, dannet i 1980, av noen kalt førerhundskolen i Vestby, og oppkjøpt av Norges Blindeforbund i 2010.

Førerhundens utdannelse

Skolene driver eget oppdrett av hundevalper og utdanner også sine egne instruktører. Opplæringen av en førerhund tar ca. 6-8 måneder og koster omkring 320.000 kroner. Skolene utdanner til sammen ca. 45-50 førerhunder hvert år.

Veien mot å bli førerhund starter allerede når valpene er små. De to første månedene tilbringer valpene på førerhundskolen, før de blir utplassert hos frivillige familier (såkalte fôrverter). Der bor de til de blir ca. halvannet år gamle. I denne tiden får de grunnleggende oppdragelse og miljøtrening av fôrverten, og fôrverter og valper får fortløpende oppfølging fra førerhundskolen. Når valpene er cirka halvannet år gammel, hentes hundene inn til testing for videre trening, men bare ca. halvparten av hundene klarer testen og får bli førerhunder.

Det er ikke slik at alle blinde og svaksynte ønsker eller kan benytte seg av førerhund, eller at en hvilken som helst bruker kan ha en hvilken som helst hund. Førerhunden blir nøye utvalgt for sin bruker og spesialtrent for å møte akkurat sin brukers spesielle behov og forutsetninger. Hund og bruker får også grundig oppfølging i ettertid, både av veterinær og skolen som har levert hunden.

Eksterne lenker

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av førerhundtrener
• Norges Blindeforbunds Førerhundskole
• Førerhundskolen Veiviseren AS
• Lions Førerhundskole og Mobilitetsenter Arkivert 12. november 2018 hos Wayback Machine.