Følbar varme eller merkende varme er potensiell energi i form av termal energi eller varme. Dette er energi som er knyttet til molekylbevegelsene i et legeme, som er en del av den indre energien. Om trykket eller volumet til en «pakke med tørr luft» er konstant, er temperaturen et direkte mål for den indre energien i pakken.[1]

Det termale legemet må ha en temperatur som er høyere enn omgivelsene (se også latent varme). Denne varmen kan transporteres via konduksjon, konveksjon, stråling eller en kombinasjon av disse. Mengden eller størrelsen av den følbare varmen er et produkt av massen til legemet, den spesifikke varmekapasiteten til legemet og temperaturen til legemet over en referansetemperatur. I mange tilfeller er referansetemperaturen regnet som lufttemperaturen i omgivelsene eller «romtemperaturen».

der Q er følbar varme, m er massen til legemet, c er spesifikk varmekapasitet, T er temperaturen til legemet og T0 er referansetemperaturen.

Dette viser mer eksplisitt varme som blir tilført et legeme når legemet er i en slik tilstand at denne varmen ikke blir omformet til latent varme, eller energi som blir tilført ikke blir brukt opp til å endre tilstanden til systemet (som i latent varme).

I atmosfæren blir storskala transport av varme fra tropene til polområdene påvirket av følbar varme i form av varmluft som flytter seg mot polene, og av latent varme i form av kaldluft som flytter seg mot ekvator. Denne bevegelsen blir hovedsakelig drevet av syklonisk blanding i ferrelcellene på midlere bredde. Sistnevnte er assosiert med faseendringer i atmosfærisk vanndamp, hovedsakelig fordampning og kondensasjon.

Varmen som blir tilført eller fjernet kan måles ved temperaturendringen i en væske i en varmemåler.

Varmen som må til for å endre temperaturen i et stoff blir kalt følbar varme.

Referanser rediger

  1. ^ Kåre Utaaker (1991). Mikro- og lokalmeteorologi - Det atmosfæriske miljø på liten skala. Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0063-5.