Wikipedia

Fête nationale du Québec

Fête nationale du Québec er den offisielle nasjonaldagen i den kanadiske provinsen Québec. Den finner sted på sankthansdagen 24. juni. I henhold til arbeidslivsbestemmelsene i provinsen er dette en offisiell fest- og fridag. Skulle dagen falle på en søndag, får arbeidstakerne fri den påfølgende mandagen. Dagen kalles på folkemunne for «Saint-Jean-Baptiste» eller sankthans. Siden 1984 har Mouvement national des Québécoises et des Québecois (kvinner og menn i Québecs nasjonale bevegelse) hatt ansvaret for avviklingen av festlighetene, som finner sted den 23. og 24. juni hvert år.

Parade på Québecs nasjonaldag, Montréal, 24. juni 2006

Opprinnelse rediger

 
Saint Jean Baptiste, skytshelgen for franskkanadierne

Opprinnelsen til festlighetene den 24. juni går langt tilbake. I førkristen til var sommersolverv feiret med bålbrenning om kvelden. Som et redskap for å innføre kristendommen erstattet presteskapet denne feiringen med sankthansfeiringen, til minne om Johannes døperen. Flere steder i Frankrike fantes det tidligere helligdommer viet til Johannes Døperen og andre helgner med navnet Johannes, og feiringen er ennå en tradisjon i mange deler av Frankrike.

De første franske nybyggerne i Nord-Amerika tok med seg tradisjonen, og vi hører første gang om sankthansfeiring i Ny-Frankrike i 1638.

Sankthansfeiring rediger

Sankthansfeiringen i Nedre Canada, som provinsen tidligere var kjent som, fikk en patriotisk overtone fra begynnelsen av 1800-tallet, da provinsen var blitt en del av Britisk Nord-Amerika. Blant pådriverne var Ludger Duvernay, som ble den første formannen i Société Saint-Jean-Baptiste. 24. juni 1834 ble sangen Ô Canada! Mon pays, mes amours (Å, Canada, mitt land, min kjærlighet) av Georges-Etienne Cartier, avsunget under en patriotisk bankett med seksti fransktalende og engelsktalende gjester, deriblant en rekke toneangivende reformister, i hagen til advokaten John McDonnell. Med Canada mente man på denne tida bare den fransktalende delen av landet, grovt sett den sørlige delen av dagens provins Québec.

Avisa La Minerve konkluderte med at «denne festen, som har som mål å sementere det kanadiske samholdet, vil bære frukt. Den vil feires årlig som nasjonaldag og kan ikke annet enn å bringe de lykkeligste resultater»[1]

Fra denne datoen sammenfaller den fransk-kanadiske nasjonaldagen med den tradisjonelle katolske festdagen sankthansaften.

Etter oppstanden i 1837-38 ble ikke nasjonaldagen feiret på flere år. Da den dukket opp igjen, var det i form av en religiøs fest, selv om bålene ennå var til stede. I Québec by i 1842 fant en stor religiøs prosesjon sted, noe som var opphavet til den kjente sankthansparaden. I 1843 grunnla Duveray l'Association Sain-Jean-Baptist (Sankthansforeningen), som var en veldedig og nasjonalistisk organisasjon etter det årets feiring i Montréal.

24. juni 1880 sang borgerne Ô Canada på nytt. Sangen ble fort populær, og ble snart kalt den fransk-kanadiske nasjonalsangen. Teksten er av Adolphe-Basile Routhier og melodien av Calixa Lavallée. I 1908 utnevnte paven Pius X Johannes døperen til fransk-kanadiernes skythelgen. Rullende scener med allegoriske opptrinn ble først innført i 1874. Mellom 1914 og 1923 fant det ikke sted noen feiring. Fra 1925 har sankthansdagen vært en fest- og fridag i provinsen Québec.

La revolution tranquille, den stille revolusjonen, som i løpet av sekstitallet endret det fransk-kanadiske samfunnet fra innsida fra å være et tradisjonelt, katolsk og autoritetstro samfunn til å tre inn i det 20. århundre, gjorde feiringen svært politisk. De yngre generasjonene kastet vrak på den religiøse symbolikken i feiringen.

I 1968 fant et opptrinn sted under den tradisjonelle paraden. Nærværet av den nye statsministeren Pierre Trudeau og i forkant av et nytt valg oppsto det et oppløp hvor 290 personer ble arrestert. Trudeau ble filmet da han nektet å avbryte talen og gå ned fra talerstolen da demonstrantene kastet stein og flasker fylt med maling og syre. Opptaket ble vist på fjernsyn om kvelden, og bidro til seier for Trudeau og hans liberale parti.

I 1969 ble et religiøst bilde av Johannes døperen ødelagt under et oppløp, noe som gjorde at feiringen ble avlyst i 1970.

Nasjonaldag rediger

11. mai 1977 vedtok René Lévesques nye, separatistiske regjering at 24. juni skulle være Québecs offisielle nasjonaldag. Året etter ble organisasjonskomiteen for Québecs nasjonaldag opprettet. I 1984 ble ansvaret overlatt til Mouvement national des Québecoises et des Québecois (oversatt til: Kvinner og menn i Québecs nasjonale bevegelse), hvor det historiske Société Saint-Jean-Baptiste (Selskapet for Johannes døperen) utgjør en del. Sankthansdagen ble dermed nasjonaldagen for alle i Québec, ikke bare for den katolske, fransk-kanadiske befolkningen. Feiringen ble gradvis verdsliggjort, og feiringen utviklet seg til det den er i dag. Å tenne sankthansbål er fremdeles en levende tradisjon.

I våre dager feires nasjonaldagen med en stor kulturfestival hvor les québecois, fransk-kanadierne, viser sin eksistens og sin tilhørighet til landet. Den største feiringen finner sted på Abrahamsslettene utenfor bymuren i Québec by, hvor 300 000 mennesker samler seg hvert år.

Fra 1978 har arbeidslovgivningen i Québec vedtatt at 24. juni skal være en offentlig fest- og fridag. Det vil si at dersom santkhansdagen faller på en søndag, vil man få fri den påfølgende mandag. Dette gjelder flere fest- og fridager i Canada. Arbeidstakere som må møte på jobb, har krav på tillegg.

Feiring utenfor Québec rediger

Sankthansfeiring, uten de nasjonale bindinger som finnes i Québec, er ikke bare et fransk-kanadisk fenomen. Både i de skandinaviske land, i Frankrike og i Spania er dette en dag som feires. Dagen kalles for øvrig fremdeles Saint-Jean-Baptiste, eller Johannes Døperen, på folkemunne i Québec.

En million fransk-kanadiere bor utenfor Québec. Derfor feires dagen også i fransk-kanadiske kretser i Ontario, New England, i New Brunswick og i Manitoba og andre deler av den kanadiske vesten. Den største feiringen er Festival Franco-Ontarien, en festival for de fransktalende i Ontario som finner sted hvert år i hovedstaden Ottawa.

Dagen feires også med et opptok i Paris, organisert av Délégation génerale du Québec, provinsens offisielle representant i Frankrike. Også i New York, London, Brussel, Mexico by og Tokyo markerer Délégation génerale dagen med ulike aktiviteter.

Politiske aspekter ved dagen rediger

I noen kretser i de fransktalende samfunnene utenfor Québec beklager man at provinsen Québec har tatt beslag på denne festen, siden den ifølge dem er en fest som forener alle fransktalende i Canada. På den andre siden har toneangivende kretser i Sociéte Saint-Jean-Baptiste beskyldt sentralregjeringen i Ottawa for å ha stjålet de historiske, nasjonale symbolene som lønnebladet og nasjonalhymnen Ô Canada. Intet av dette burde overraske, da alle aspektene ved nasjonsbyggingen i Québec både er omstridte og følsomme i Canada.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ La Minerve, 26 juin 1834, tel que cité dans l'article Histoire de la fête nationale des Québécois : la Saint-Jean Baptiste Arkivert 24. april 2012 hos Wayback Machine. de Claude Nadeau)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fête_nationale_du_Québec&oldid=23306826»