Ezana
ʿĒzānā ( ge'ez: ዔዛና; uten vokaler: ዐዘነ; ʿzn; også stavet Aezana og Aizan med variasjoner) var herskeren over Kongedømmet Aksum i deler av dagens Tigray i Nord-Etiopia, Eritrea og Jemen, fra ca. 321 til ca. 360. Han brukte selv tittelen «konge av Saba og Salhen, Himyar og Dhu-Raydan». Tradisjonen forteller at ʿĒzānā etterfulgte sin far Ella Amida (Ousanas) da han fremdeles var et barn, og at hans mor, Sofya, da tjente som regent for riket.
| Ezana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aksum | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ousanas | ||
| Mor | Sofya of Axum | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Aksum | ||
ʿĒzānā var den første aksumittiske monarken som konverterte til kristendommen i ca. år 333, og dette regnes som begynnelsen på det kristne Etiopia, og også den først siden Zoskales (fl. ca. 100) som nevnes av samtidige historikere, noe som fikk historikeren S. C. Munro-Hay til å bemerke at han var «den mest berømte aksumittiske kongen før Kaleb» (død ca. 520). ʿĒzānā utnevnte sin barndomslærer, den syriske, kristne Frumentius, til overhode for den etiopiske kirke. Et brev som har blitt bevart ble sendt fra den arianske romerske keiser Konstantius II adressert til ʿĒzānā og hans bror Se'azana anmoder om at Frumentius ble sendt til Alexandria for å eksaminere ham for doktrinefeil; Munro-Hay antar at ʿĒzānā enten nektet eller ignorerte denne anmodningen.
ʿĒzānā startet også flere militære felttog, som han lot opptegne i hans inskripsjoner. Et par ge'ezinskripsjoner funnet i Meroë blir regnet som bevis på et felttog i 300-tallet, enten under ʿĒzānās styre eller under styre til en av hans forgjengere, som Ousanas. Mens enkelte har tolket disse inskripsjonene som et bevis på at aksumittene ødela kongedømmet Kusj, bemerker andre at arkeologiske beviser tyder på at sivilisasjonen i Meroë rundt 300 gikk inn i en økonomisk og politisk nedgangstid.
På noen av myntene fra ʿĒzānās styre er dette greske mottoet skrevet: TOYTOAPECHTHXWPA; «Må dette tilfredsstille folket». Munro-Hay bemerker at dette mottoet er «er heller attraktiv særegenhet i aksumittisk myntsystem som gir en følelse av kongelig bekymring for og ansvar ovenfor folkets ønsker og tilfredshet.» En del mynter med ʿĒzānās navn har blitt funnet i India, noe som antyder en handelskontakt mellom de to områdene. En merkbar forandring i myntdesignet er bruken av et kors framfor bruken av det hedenske motivet med en disk og en halvmåne. ʿĒzānā er også tilskrevet byggingen av flere konstruksjoner og obelisker
ʿĒzānā blir ikke nevnt i listene over etiopiske konger til tross for myntene som bærer hans navn. Ifølge tradisjonen styrte keiserne 'Abreha og 'Asbeha Etiopia da kristendommen ble innført. Det er mulig at disse navnene senere ble brukt for ʿĒzānā og hans bror eller at disse var deres dåpsnavn.
Sammen med broren Se'azana blir kongen regnet som en helgen av den etiopisk-ortodokse kirken, med helligdag 1. oktober.
Litteratur rediger
- Munro-Hay, Stuart (1992): Aksum: An African Civilisation of Late Antiquity. Edinburgh University Press. ISBN 0748602097.
| Forgjenger: Ousanas |
Konge av Aksum |
Etterfølger: Mehadeyis |