Eyvind Mehle

norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog

Eyvind Mehle (født 13. september 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKS øverste sjef.

Eyvind Mehle
Født13. sep. 1895[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død15. juli 1945Rediger på Wikidata (49 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
EktefelleMildred Mehle
PartiNasjonal Samling (19331944)
NasjonalitetNorge

Liv og arbeid rediger

 
«Riksprogramsjef Mehle» (1895–1945, til venstre) sammen med Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (1901–1942, i midten). Mehle var nasjonalsosialist og NRK-mann under andre verdenskrig i Norge.
 
Minister Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står Eyvind Mehle. Ved siden av ham sees forfatteren Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.

Han var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[2]Eyvind Mehle ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[3] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[4] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[3]

9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[3] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[5]

Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[6] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[6]

Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[6] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[3] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.

Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år druknet han der.[3]

I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[7]

Bøker og hefter rediger

Hørespill rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036615050533, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961 s.8.
  3. ^ a b c d e Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle[død lenke] i Norsk Krigsleksikon 1940-45
  4. ^ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
  5. ^ Dahl, 1991: s. 203
  6. ^ a b c Dahl, 1991: s. 205
  7. ^ Om radiodokumentaren Quislings herold
  8. ^ Mehle, Eyvind (1922). Mennesker og metoder i Moskva. Kristiania: Gyldendal. 
  9. ^ Mehle, Eyvind (1930). Korset fra pem: skuespill i tre akter. Oslo: Gyldendal. 
  10. ^ Den Nye tid. Oslo: (J.M. Stenersen). 1941. 
  11. ^ Mehle, Eyvind (1942). Et folk finner sin fører. Oslo: Blix. 
  12. ^ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl. 
  13. ^ [https://archive.org/details/Olavstanken Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad (nedlastbar)
  14. ^ Skiljemerka mellom folk. Noregs forskingsråd. 1993. s. 60. ISBN 8212001156. 
  15. ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (1:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 
  16. ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (2:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 

Eksterne lenker rediger