Exabyte (utledet fra SI-prefikset exa-) er en informasjonsstørrelse ca. lik en trillion bytes. Størrelsen forkortes vanligvis EB.

Byte-størrelser
SI-prefikser binærprefikser
(IEC 60027-2)
Navn
(Symbol)
Vanlig
bruk
Standard
SI
Navn
(Symbol)
Verdi
kilobyte (kB) 210 103 kibibyte (KiB) 210
megabyte (MB) 220 106 mebibyte (MiB) 220
gigabyte (GB) 230 109 gibibyte (GiB) 230
terabyte (TB) 240 1012 tebibyte (TiB) 240
petabyte (PB) 250 1015 pebibyte (PiB) 250
exabyte (EB) 260 1018 exbibyte (EiB) 260
zettabyte (ZB) 270 1021 zebibyte (ZiB) 270
yottabyte (YB) 280 1024 yobibyte (YiB) 280

På grunn av uregelmessigheter ved bruk av binærprefikser i definisjon og bruk, kan det eksakte tallet i vanlig bruk enten være et av de to følgende:

  • 1 000 000 000 000 000 000 bytes – 10006 eller 1018.
  • 1 152 921 504 606 846 976 bytes – 10246 eller 260.

På grunn av disse uregelmessighetene er termen "exbibyte" foreslått som en utvetydig referanse til den siste verdien. (Se binærprefiks.)

Pr. 2006 blir exabyte av data nesten aldri brukt i noen praktisk sammenheng. F. eks., den totale mengde av trykket materiale i verden er estimert til å være fem exabyte. Likevel er det beskrevet adresseringsplasser opp mot 16 eller 18 exabyte for datamaskiner med 64-bit datamaskinarkitektur.

Det er estimert at ved utgangen av 1999 var summen av menneskeprodusert media (medregnet all audio, videoopptak and tekst/bøker) 12 exabyte.[1]

Forskning ved UC Berkeley School of Information antar at det ble laget 5 exabyte lagringsplass i 2002 alene, 92% av det på magnetiske medier, hovedsakelig på harddisker.[2] Dog, den store majoriteten av plassen er brukt til å lagre ekstra kopier av intellektuelt arbeid som musikk og kommersielle videoer.

Det er blitt sagt at 5 exabyte data tilsvarer omtrent «alle ord som noen gang er blitt ytret av mennesker». En University of California, Berkeley rapport fra 2003, som ofte benyttes som referansekilde for dette utsagn refererer selv til et websted tilhørende California Institute of Technologys forsker Roy Williams hvor utsagnet stod så tidlig som i mai 1999.[3] Validiteten av dette utsagnet er omdiskutert.[4][5]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger