Evangelista Torricelli
Evangelista Torricelli (født 15. oktober 1608 i Roma, død 25. oktober 1647) var en italiensk fysiker og matematiker. Han var en av de viktigste matematikere og fysikere i det 17. århundre og var sterkt påvirket av Galileo Galilei.[trenger referanse]
| Evangelista Torricelli | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. okt. 1608[1][2][3][4] Roma[1] | ||
| Død | 25. okt. 1647[3][4][5][6] (39 år) Firenze[1][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, oppfinner | ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Doktorgrads- veileder | Colégio (utdannet ved: La Sapienza)[9] Benedetto Castelli | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana | ||
| Gravlagt | Basilica di San Lorenzo | ||
| Medlem av | Accademia della Crusca | ||
| Arbeidssted | Galileo Galilei (1641–1642) Ferdinando II de' Medici (1642–) Universitetet i Pisa | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Vincenzo Viviani (1642)[10] | ||
Den mest berømte oppdagelsen som Torricelli gjorde i fysikk var atmosfæretrykket og kvikksølvbarometeret som kunne måle dette trykket. Han ba Viviani, som var en vitenskapsmann og spesialist på glassrørproduksjon, om å lage et rør som var omtrent 1 meter langt og åpen i den ene enden. Dette røret fylte han med kvikksølv og snudde det i en bolle full av kvikksølv. Høyden på kvikksølvsøylen inni røret gir et mål på atmosfæretrykket, fordi en slik søyle kompenserer for vekten til luften utenfor. Høyden av søylen satte han i riktig forbindelse med den spesifikke vekten av materialet. Han regnet med at for vann så ville den korresponderende søylen være omtrent 10 meter høy. Dette ble senere bekreftet av Pascal.
Torricelli inspirerte også den tyske vitenskapsmannen Otto von Guericke,[trenger referanse] som oppfant de magdeburgske halvkuler.
Biografi rediger
Torricelli var den eldste av tre barn og ble født 15. oktober 1608 i Faenza, en liten by nordøst i Italia. Byen hørte til Romagna-området som på den tiden var under pavens direkte styre. Faren hans, Alessandro, var en beskjeden tekstilhåndverker og så potensialet hos sønnen. I samarbeid med onkelen, camaldolesemunken Jacabo, var han i stand til å gi ham en grunnleggende humanistisk utdannelse, slik at han kunne begynne på matematikk- og filosofikurs ved jesuittskolen i Faenza. Der viste han så fremragende evner at han ble sendt til Roma og skolen til jesuitten Benedetto Castelli, en tidligere elev til Galileo.[trenger referanse] Castelli ansatte Torricelli som sin sekretær og mente han var en flink vitenskapsmann.[trenger referanse]
Det første dokumentet som handlet om hans vitenskapelige studier, er hans korrespondanse med Galileo. Der erklærer han sin fulle støtte til det kopernikanske verdensbildet.
Etter en tiårsperiode som sekretær for monsignor Giovanni Ciampoli, som var guvernør i ulike byer i Kirkestaten, dro Torricelli tilbake til Roma og skrev en artikkel om dynamikken til materielle gjenstander. Artikkelen ble lagt merke til av fader Castelli og Galileo, som inviterte ham til Arcetri.
Torricelli tilbrakte de siste månedene av 1642 i Arcetri, som nær venn av Galileo. Etter at Galileo døde, ble Torricelli utnevnt til hans etterfølger i stillingen som matematiker og filosof for hertug Ferdinando 2. av Toscana. Der fikk han god lønn og losji i Medicipalasset.[trenger referanse]
Torricelli ble i denne stillingen til han døde 25. oktober 1647. Han produserte arbeider som var av stor vitenskapelig betydning.[trenger referanse] Det eneste som ble publisert mens han levde, var «Opera geometrica» som gjorde han godt kjent i hele Europa som en geometriekspert.[trenger referanse]
Innflytelse på vitenskapen rediger
Mange av oppdagelsene hans i matematikk og fysikk ble kjent gjennom en omfattende korrespondanse mellom de italienske og franske lærde Cavalieri, Fermat og Roberval. Godt kjent er diskusjonen med Roberval om førsteretten på oppdagelsen av noen egenskaper til sykloiden, blant annet at arealet mellom sykloiden og grunnlinjen er tre ganger arealet til sirkelen som er utgangspunktet.
Viktig er også hans studier av hydrodynamikken, inkludert teorembeviset som bærer hans navn; farten til en vannstråle fra et hull i en full beholder er den samme som en væskedråpe ville hatt hvis den falt fritt fra væskeoverflaten og ned til utstrømmingshullet.
Torricelli hadde en betydelig evne til å gjøre eksperimenter, noe som er dokumentert i hans evne til å lage optiske linser og teleskoper av veldig høy kvalitet.[trenger referanse] Noen av disse er fremdeles bevart på det historiske vitenskapsmuseet i Firenze. Linsene har en kvalitet som har vist seg å være sammenlignbar med de som er laget i nyere tid.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b c Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som TORRICELLI, Evangelista, Dizionario biografico degli italiani evangelista-torricelli, utgitt 2019, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61881[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0066955[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id torricelli-evangelista, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k93ntz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12117674q, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Торричелли Эванджелиста, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]