Wikipedia

Eurovision Song Contest 1985

30. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 1985 var den 30. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Sverige som følge av landets seier året før før med Herreys og «Diggi-loo diggi-ley». Sveriges Television produserte sendingen, og finalen ble avholdt lørdag 4. mai 1985 i Scandinavium i Göteborg. Lill Lindfors var programleder og skapte store overskrifter og sjokk i salen da hun «mistet» kjolen rett før avstemningen. Kjole-episoden var imidlertid et godt planlagt stunt.

Eurovision Song Contest 1985
Datoer
Finale: 4. mai 1985
Vertskap
Sted: Sveriges flagg Scandinavium, Göteborg, Sverige
Programleder: Lill Lindfors
Sjefdirigent: Curt-Eric Holmquist
Regi: Steen Priwin
Produsent: Steen Priwin
Konkurransesjef: Frank Naef
Kringkaster: Sveriges Television (SVT)
Deltakelse
Deltakere: 19
Vinner: Norges flagg Norge
«La det swinge»
Bobbysocks
Tilbake: Hellas’ flagg Hellas
Israels flagg Israel
Trakk seg: Jugoslavias flagg Jugoslavia
Nederlands flagg Nederland
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1984        1986 ►

Til sammen deltok 19 land, det samme antallet som året før. Jugoslavia og Nederland valgte å ikke delta, mens Hellas og Israel var tilbake etter fraværet i 1984.

For første gang vant Norge, representert av Bobbysocks og «La det swinge», skrevet av Rolf Løvland. Seieren skapte gledesrus og jubel i Norge, og Bobbysocks ble tatt imot som helter i Norge dagen etter finalen. I den påfølgende uken spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer. Fjernsynsdirektør Otto Nes uttalte senere humoristisk at seieren var «det største som hadde hendt Norge siden svartedauden». Tyskland ble nummer to, mens vertslandet Sverige endte på tredjeplass med Kikki Danielsson og «Bra vibrationer». Storbritannia ble nummer fire, og Israel tok femteplassen, representert av 1978-vinneren Izhar Cohen.

Bakgrunn rediger

 
Scandinavium i Göteborg.

Etter seieren med «Diggi-loo diggi-ley» året før var Sverige vertskap for Eurovision Song Contest for andre gang. Første gang var i 1975, året etter at ABBA hadde vunnet med «Waterloo». Sveriges Television la finalen til Göteborg og ishockeystadionet Scandinavium. Programleder var artisten Lill Lindfors, som selv hadde deltatt i konkurransen i 1966.

Hellas og Israel var tilbake etter ett års fravær, mens Jugoslavia og Nederland trakk seg. Jugoslavia fordi konkurransen ble arrangert på nasjonens femårs-minnedag for landets tidligere president, Josip Broz Tito, og Nederland fordi 4. mai var landets minnedag for døde i kriger og konflikter etter andre verdenskrig.[1] Dermed deltok 19 land, det samme antallet som året før.

Programmet hadde et potensielt publikum på opptil 500 millioner seere over hele Europa, Sovjetunionen, deler av Asia og i Australia. Rundt 7000 publikummere var på plass i Scandinavium under finalen.[2][3]

Sendingen rediger

Sendingen startet med en kortfilm med bilder fra Göteborg og omegn. Åpningsmusikken var komponert av konkurransens sjefdirigent Curt-Eric Holmquist.[3] Finalen var lagt opp på en mer moderne måte enn årene i forveien, og med en større scene enn tidligere.[1]

Programleder Lill Lindfors tok også opp fjorårsvert Désirée Nosbuschs ledige programlederstil og åpnet finalen med å synge «My Joy is Building Bricks of Music» – en engelskspråklig versjon av «Musik skall byggas utav glädje». Deretter ønsket Lill Lindfors velkommen til seere og lyttere. Hun gjennomførte introduksjonen kun på engelsk – og for første gang ble ikke fransk brukt. Under avstemningen ble poengene imidlertid repetert på engelsk og fransk som tidligere.

 
Lill Lindfors ledet finalen i 1985.

Finalen var den 30. i rekken, og SVT hadde invitert konkurransens første vinner, Lys Assia, til Scandinavium. Assia var til stede i salen og ble hedret med stor applaus mens orkesteret spilte vinnersangen hennes fra 1956, «Refrain». Lindfors presenterte også låtskriverne til de 19 deltakerlåtene, og låtskriverne satt på plass i Scandinavium. Startrekkefølgen var på forhånd avgjort ved loddtrekning, og Irland startet, mens Hellas avsluttet. Norge hadde startnummer 13. Hvert land ble introdusert med en kortfilm som viste låtskriverne i omgivelser som var representative for sitt land. Norges kortfilm viste Rolf Løvland om bord på en oljeplattform.[2]

En rekke av deltakerne hadde vært med i konkurransen tidligere. Blant dem var Israels Izhar Cohen som vant finalen i 1978, svenske Kikki Danielsson som deltok i duoen Chips for Sverige i 1982 og italienske Al Bano og Romina Power som hadde deltatt i 1976. Begge Bobbysocks-medlemmene hadde også deltatt tidligere: Hanne Krogh for Norge i 1971, og Elisabeth Andreasson med Chips for Sverige i 1982.

Lindfors «mistet» kjolen rediger

Pausenummeret var ved gitaristene Peter Almqvist og Ulf Wakenius. Duoen kalte seg Guitars Unlimited og spilte et potpurri av kjente svenske låter. Etter pausenummeret skulle programleder Lill Lindfors gå over scenen for å starte avstemningen. Da hun begynte å gå, hektet kjolen seg tilsynelatende fast i noe og ble røsket av. Igjen sto Lindfors på scenen i bare trusen. Fra salen kunne en høre et stort gisp fra publikum, men «uhellet» var godt planlagt. I stedet kunne Lindfors ta av to klyper på overdelen og deretter rulle overdelen ut, slik at hun fikk en ny kjole. «I just wanted to wake you up a little» (jeg ville bare vekke dere litt), kvitterte Lindfors etter episoden.[2]

Hendelsen fikk imidlertid konsekvenser. EBUs oppsynsmann Frank Naef, som selv ikke visste om kjole-episoden på forhånd, fikk flere negative tilbakemeldinger etter hendelsen, og reglene ble endret: Fra 1986 av måtte generalprøven være helt identisk med direktesendingen.[4]

Avstemningen rediger

Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Konkurransesjef og oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Avstemningen ble svært jevn og spennende. Irland var første land ut og ga 12 poeng til Norge. Dette var første gang Norge fikk 12 poeng i Eurovision Song Contest. Siden fulgte noen lave poengsummer for Norge, og forhåndsfavoritten Tyskland tok en klar ledelse. Midtveis i avstemningen lå Norge på en sjetteplass, men så klatret Norge til en andreplass etter å ha fått 12 poeng av Belgia, Tyskland og Israel. Da Storbritannia kun ga 1 poeng til Tyskland, og 12 til Norge, ble det en tett kamp mellom Tyskland, Sverige og Norge. Siden fulgte Sverige og Østerrike på med 12 poeng til Norge, og da Luxembourg som nest siste land ut, ga 7 til Norge, var den norske seieren sikret med 123 poeng.

Norges første seier rediger

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1985

Etter en rekke sistesplasser og dårlige plasseringer årene før ble Norge plutselig en av favorittene til å vinne den internasjonale sangkonkurransen. Bobbysocks besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson, og duoen vant den norske finalen i Oslo 30. mars med «La det swinge». Sangen var skrevet av Rolf Løvland. Etter den norske finalen var det stor optimisme i norsk presse. Mandagen etter finalen slo VG stort opp på forsiden «Nå skal det swinge!» med bilde av Elisabeth Andreasson og Hanne Krogh liggende på et bilpanser.[5] Avisen mente vinnerlåten var den beste Norge hadde sendt på svært lang tid, og som «skapt for Grand Prix, med et fengende refreng». Også NRKs underholdningssjef Harald Tusberg var optimistisk og håpet på en norsk seier i Göteborg.[6]

Mediedekning rediger

Jahn Teigen, ektemannen til sølvvinner Anita Skorgan i den norske finalen, var ikke positiv til «La det swinge». Teigen mente «La det swinge» toppen ville få en 17. plass.[7] Det utviklet seg etter hvert til et munnhuggeri mellom Bobbysocks og Teigen, og til slutt gikk Teigen ut i VG og avviste at han håpet Bobbysocks ville gjøre det dårlig.[8] VG prøvde å forsone de to partene i et eget intervju, men «isen ble ikke helt brutt», skrev avisen.[9]

De neste dagene kom også plagiat-anklagene mot vinnermelodien, blant annet melodien «Lille stjerne» av den avdøde komponisten Herman Hermani.[10] Ingen av anklagene førte frem, og «La det swinge» ble Norges bidrag i Eurovision Song Contest 4. mai.

 
Bobbysocks under prøvene til Eurovision Song Contest.

Frem mot den internasjonale finalen skrev pressen, med VG i spissen, ivrig om Bobbysocks. Hanne Krogh hadde en dagbok i avisen, og kunne to dager før finalen berolige alle med at den ikoniske jakken var kommet til rette etter å ha vært borte i flere dager.[11] Frem mot finalen seilte Norge opp som en utfordrer til seieren, men de største favorittene var Tyskland, Israel, Sverige, Spania og Danmark.[12] Aftenposten kunne melde om trampeklapp for Norge under generalprøven 3. mai.[13]

Finalen 4. mai rediger

Utdypende artikkel: La det swinge

Under finalen var det stor optimisme og spenning blant norske tv-seere og presse. Da Norge kom på scenen som land nummer 13, ble Bobbysocks møtt med enorm jubel og applaus før og etter fremføringen – det var mange nordmenn i salen. I tillegg til Bobbysocks var Kari Gjærum, Håkon Iversen og Per Øystein Sørensen med som korister. Låtskriver Rolf Løvland var også på scenen som pianist. Terje Fjærn dirigerte orkesteret under Norges fremføring.

Veslemøy Kjendsli kommenterte finalen for NRK Fjernsynet, mens Eirik Heyerdahl og Jahn Teigen kommenterte på NRK P1 og P2.[14][15] Erik Diesen leste de norske poengene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

«Bobbysjokket» rediger

I avstemningen vant Norge med åtte 12-poengere og til sammen 123 poeng. Dette var Norges første seier i konkurransen, og da Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kom stormende på scenen etter seieren, ble de møtt av et jublende publikum som sang «Seier'n er vår». Programleder Lill Lindfors var også glad på Norges vegne og sa: «Jeg må helt ærlig si at jeg er veldig glad for at dette skjedde, for Norge har kommet sist så mange ganger, så dere fortjener det virkelig!» – hvorpå Krogh svarte: «Du er lykkelig? Hva tror du vi er!?»[2]

Gleden var like stor hjemme i Norge. I Karl Johans gate i Oslo danset hundrevis av jublende mennesker etter sendingen, og politiet kunne melde om stor feiring landet over.[16] VG ga ut et eget Grand Prix-ekstra og kalte seieren for «større enn OL-gull».[17] Fjernsynsdirektør Otto Nes proklamerte også med glimt i øyet at «seieren var det største som hadde hendt Norge siden svartedauden!»[18]

«Med Bobbysjokket opplevde det norske publikum, og forsåvidt landets artister med, det ingen hadde trodd på: Det 'umulige' ble mulig. I et kort øyeblikk opplevde vi hvordan Europas oppmerksomhet vendte seg mot periferien, og det rystet oss ikke så lite å være i sentrum i 3 minutter.» skriver Geir Johnson i sin bok Norge i Melodi Grand Prix.[19]

Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson kjørte en seiersparade fra Svinesund til Oslo dagen etter finalen, i en egen rosa Bobbysocks-cabriolet. 2000 mennesker ventet på sangerne ved grensen, og politikamrene i Østfold sloss om å få eskortere vinnerne inn mot Oslo. I hovedstaden hyllet 3000 fremmøtte de to vinnerne da de ankom Grand Hotel.[20][21][22] Mandag kveld ble Bobbysocks invitert med på diplomatmiddag med statsminister Kåre Willoch på Akershus slott.[23]

I uken etter seieren spilte NRK radio «La det swinge» hele 429 ganger – tilsvarende 20 timer.[19] Den internasjonale finalen ble sett av 95 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse ScanFact gjorde for VG. Finalen ble også det best likte tv-programmet i Norge i hele 1985.[24] Seieren har flere ganger også blitt trukket frem som et av Norges største tv-øyeblikk, og ble i 2022 viet en egen episode av NRK-dokumentarserien Hele historien.[25]

Priser og suksess rediger

Utdypende artikkel: Bobbysocks

Dagen etter seieren begynte spekulasjonene om hvilken norsk by som skulle arrangere Eurovision Song Contest 1986, til slutt trakk Bergen det lengste strået i tøff konkurranse med Stavanger og Oslo. Debatten gikk også høyt om hvem som skulle lede showet, og VG arrangerte en avstemning der Wenche Myhre ble folkets førstevalg som programleder. NRK valgte imidlertid Åse Kleveland, sangeren som hadde representert Norge i konkurransen 20 år tidligere.[18]

Bobbysocks fikk stor suksess i Norge og gjorde det bra på hitlister i flere land i Europa. I Norge samlet turneen Swinging Tour '85 hele 250 000 tilskuere, og Stortinget hedret Bobbysocks med Peer Gynt-statuetten for å ha bidratt til å gjøre Norge kjent i utlandet. Bobbysocks fikk også juryens hederspris under Spellemannprisen 1985.[26]

Deltakere rediger

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[27] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01   Irland Maria Christian «Wait Until the Weekend Comes» Engelsk Vent til helgen kommer 6 91
02   Finland Sonja Lumme «Eläköön elämä" Finsk Lenge leve livet 9 58
03   Kypros Lia Vissi «To katálava argá» (Το κατάλαβα αργά) Gresk Jeg innså det for sent 16 15
04   Danmark Hot Eyes «Sku' du spørg' fra no'en?» Dansk Skulle du spørre fra noen? 11 41
05   Spania Paloma San Basilio «La fiesta terminó» Spansk Festen er over 14 36
06   Frankrike Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» Fransk Kvinne i sine drømmer også 10 56
07   Tyrkia MFÖ «Didai didai dai» Tyrkisk – 14 36
08   Belgia Linda Lepomme «Laat me nu gaan» Nederlandsk La meg gå nå 19 7
09   Portugal Adelaide «Penso em ti, eu sei» Portugisisk Tenker på deg, jeg vet 18 9
10   Tyskland Wind «Für alle» Tysk Til alle 2 105
11   Israel Izhar Cohen «Ole, ole» (עולה, עולה) Hebraisk Stiger, stiger 5 93
12   Italia Al Bano og Romina Power «Magic Oh Magic» Italiensk Magisk, åh, magisk 7 78
13   Norge Bobbysocks «La det swinge» Norsk – 1 123
14   Storbritannia Vikki «Love Is …» Engelsk Kjærligheten er 4 100
15   Sveits Mariella Farré og Pino Gasparini «Piano, piano» Tysk Rolig, rolig 12 39
16   Sverige Kikki Danielsson «Bra vibrationer» Svensk Gode vibber 3 103
17   Østerrike Gary Lux «Kinder dieser Welt» Tysk Barn av denne verden 8 60
18   Luxembourg Margo, Franck Olivier, Diane Solomon, Ireen Sheer, Chris og Malcolm Roberts «Children, Kinder, Enfants» Fransk Barn, barn, barn 13 37
19   Hellas Tákis Biniáris «Miázoume» (Μοιάζουμε) Gresk Vi ligner hverandre 16 15

Tilbakevendende artister rediger

Artist Land Deltok i Merknader
Hot Eyes   Danmark 1984
Izhar Cohen   Israel 1978 Vant i 1978 sammen med Alphabeta
Al Bano og Romina Power   Italia 1976
Lia Vissi   Kypros 1979, 1980 Var støttevokalist for Elpida i 1979 og for Anna Vissi i 1980, begge gangene for Hellas.
Ireen Sheer   Luxembourg 1974, 1978 Representerte Tyskland i 1978.
Hanne Krogh (del av Bobbysocks)   Norge 1971
Elisabeth Andreasson (del av Bobbysocks)   Norge 1982 Representerte Sverige som del av gruppen Chips
Kikki Danielsson   Sverige 1982 Som del av gruppen Chips
Pino Gasparini   Sveits 1977 Som del av gruppen Pepe Lienhard Band
Mariella Farré   Sveits 1983
Rhonda Heath (støttevokalist)   Østerrike 1977 Representerte Tyskland som del av gruppen Silver Convention
Gary Lux   Østerrike 1983, 1984 Deltok som del av gruppen Westend i 1983 og var støttevokalist for Anita i 1984

Poengtavle rediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[28]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                     
  Irland 1 7 3 4 3 5 8 8 4 8 12 3 3 5 7 10 91 6
  Finland 6 6 6 3 1 7 7 2 10 10 58 9
  Kypros 1 3 3 8 15 16
  Danmark 3 10 3 1 6 2 6 5 5 41 11
  Spania 2 8 1 12 2 4 1 6 36 14
  Frankrike 5 4 1 3 3 10 2 4 6 3 3 12 56 10
  Tyrkia 7 2 3 1 2 1 8 12 36 14
  Belgia 7 7 19
  Portugal 2 7 9 18
  Tyskland 4 10 12 10 10 8 10 7 7 8 1 8 10 105 2
  Israel 8 5 4 8 12 5 7 5 10 5 7 2 7 6 2 93 5
  Italia 6 10 1 12 5 8 2 12 4 6 12 78 7
  Norge 12 4 12 1 2 12 12 12 6 12 6 12 12 7 1 123 1
  Storbritannia 5 7 5 5 6 10 6 6 5 2 8 7 10 4 2 8 4 100 4
  Sveits 3 2 6 6 5 4 1 5 1 1 2 3 39 12
  Sverige 10 12 8 2 7 4 7 8 6 4 12 6 8 4 5 103 3
  Østerrike 3 7 1 4 10 10 2 10 1 3 4 5 60 8
  Luxembourg 2 4 10 3 5 1 4 8 37 13
  Hellas 8 7 15 16

12 poeng rediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8   Norge Belgia, Danmark, Irland, Israel, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike
3   Italia Luxembourg, Portugal, Spania
2   Sverige Finland, Norge
1   Frankrike Hellas
  Irland Italia
  Israel Frankrike
  Spania Tyrkia
  Tyrkia Sveits
  Tyskland Kypros

Dirigenter rediger

Mens Curt-Eric Holmquist var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[29]

Land Dirigent
  Irland Noel Kelehan
  Finland Ossi Runne
  Kypros Kharis Andreadis
  Danmark Wolfgang Käfer
  Spania Juan Carlos Calderón
  Frankrike Michel Bernholc
  Tyrkia Garo Mafyan
  Belgia Curt-Eric Holmquist
  Portugal José Calvário
  Tyskland Rainer Pietsch
  Israel Kobi Oshrat
  Italia Fiorenzo Zanotti
  Norge Terje Fjærn
  Storbritannia John Coleman
  Sveits Anita Kerr
  Sverige Curt-Eric Holmquist
  Østerrike Richard Österreicher
  Luxembourg Norbert Daum
  Hellas Kharis Andreadis

Kommentatorer og poengopplesere rediger

Poengopplesere rediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[30] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen:

  1.   Irland – John Skehan
  2.   Finland – Annemi Genetz
  3.   Kypros – Anna Partelidou
  4.   Danmark – Bent Henius
  5.   Spania – Matilde Jarrín
  6.   Frankrike – Clémentine Célarié
  7.   Tyrkia – Fatih Orbay
  8.   Belgia – An Ploegaerts
  9.   Portugal – Maria Margarida Gaspar
  10.   Tyskland – Christoph Deumling
  11.   Israel – Yitzhak Shim'oni[31]
  12.   Italia – Beatrice Cori
  13.   Norge – Erik Diesen
  14.   Storbritannia – Colin Berry[32]
  15.   Sveits – Michel Stocker[33]
  16.   Sverige – Agneta Bolme Börjefors[34]
  17.   Østerrike – Chris Lohner
  18.   Luxembourg – Frédérique Ries
  19.   Hellas – Kelly Sakakou

Kommentatorer og sendinger rediger

Sendingen ble overført til deltakerlandene samt til øvrige land som Australia, Island, Nederland og Sovjetunionen. De fleste hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1985:[35]

Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Belgia BRTN BRT TV1 Nederlandsk: Luc Appermont[36][37][38]
RTBF RTBF1 Fransk: Jacques Mercier[38][39]
  Danmark Danmarks Radio DR TV Jørgen de Mylius[40]
  Finland Yle Yle TV1 Kari Lumikero[41]
  Frankrike France Télévision Antenne 2 Patrice Laffont[39]
  Hellas ERT ERT1 Mako Georgiadou[42][43][44]
  Irland RTÉ RTÉ 1 Linda Martin[45]
RTÉ Radio 1 Larry Gogan[46][47]
  Israel IBA Israelsk fjernsyn Ingen kommentator[48]
Reshet Gimel Yigal Ravid[48]
  Italia Rai Rai Due Rosanna Vaudetti (sendt i opptak samme kveld fra 22.30)[49]
RaiStereoUno Ukjent (sendt i opptak samme kveld fra 22.30[50]
  Kypros RIK RIK TV Themis Themistokleous [51][52]
  Luxembourg CLT RTL Télévision Fransk: Valérie Sarn[39]
RTL plus Tysk: Oliver Spiecker[53]
  Norge NRK NRK Fjernsynet Veslemøy Kjendsli[15]
NRK P1 Erik Heyerdahl og Jahn Teigen[14]
NRK P2
  Portugal RTP RTP1 Eládio Clímaco[54][55][56]
  Spania TVE TVE 2 Antonio Gómez Rufo[57][58][59]
  Storbritannia BBC BBC1 Terry Wogan[60]
BFBS BFBS Radio Richard Nankivell[61]
  Sveits SRG SSR DRS Tysk: Bernard Thurnheer[62]
TSR Fransk: Serge Moisson[63]
TSI Italiensk: Ezio Guidi[64]
  Sverige SVT TV1 Fredrik Belfrage[34]
SR SR P3 Jan Ellerås og Rune Hallberg[34]
  Tyrkia TRT TRT Televizyon Başak Doğru[65]
  Tyskland ARD Erstes Deutsches Fernsehen Ado Schlier[66]
  Østerrike ORF FS1 Ernst Grissemann[67][68][69]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Australia SBS SBS TV Brukte BBC-kommentaren til Terry Wogan. Vist i opptak dagen etter[70]
  Island RÚV Sjónvarpið Hinrik Bjarnason[71]
  Jugoslavia JRT TV Skopje 1 Snežana Lipkovska-Hadžinaumova (opptak)
  Nederland Olympus TV Gerrit den Braber, sendt i opptak dagen etter[72][73]
  Polen TP TP1 Ukjent, vist i opptak 25. mai 1985[74]
  Sovjetunionen CT USSR Program 1 Ukjent
  Tsjekkoslovakia ČST ČST2 Ukjent, vist i opptak 1. juni 1985[75]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest – Gothenburg 1985». eurovision.tv. Besøkt 21. januar 2022. 
  2. ^ a b c d Terry Wogan, BBC-kommentator (4. mai 1985). «Eurovision Song Contest 1985 – full show». BBC/SVT/EBU. Besøkt 21. januar 2023 – via YouTube. 
  3. ^ a b Veslemøy Kjendsli, NRK-kommenator (4. mai 1985). «Eurovision Song Contest 1985 – norsk kommentator». NRK/SVT/EBU. Besøkt 21. januar 2023 – via YouTube. 
  4. ^ «Interview with Frank Naef – Part II». eurovision.tv (engelsk). 8. februar 2017. Besøkt 21. januar 2023. 
  5. ^ «Nå skal det swinge!». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 1. 
  6. ^ Bakkemoen, Kurt (1. april 1984). «Bra låt». Verdens Gang. s. 39–42. 
  7. ^ «Jahn: Vinner ikke». Verdens Gang. 1. april 1985. s. 40. 
  8. ^ Teigen, Jahn (2. mai 1985). «Håper ikke på 17.-plass». Verdens Gang. s. 36. 
  9. ^ Bakkemoen og Stensland, Kurt og Morten (2. mai 1985). «Isen ikke brutt». Verdens Gang. s. 35. 
  10. ^ Harbo, Hilde (2. april 1985). «Hermann Hermanis datter: Svært lik "Lille stjerne"». Aftenposten. s. 7. 
  11. ^ Krogh, Hanne (2. mai 1985). «Jakken funnet». Verdens Gang. s. 36. 
  12. ^ Bakkemoen, Kurt (4. mai 1985). «Ingen stor-favoritt i kveld». Verdens Gang. s. 52. 
  13. ^ Marcussen, Tor (4. mai 1985). «Trampeklapp for norsk/svensk». Aftenposten Aften. s. 7. 
  14. ^ a b «NRK P1 1985.05.04 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 4. mai 1985. s. 51. Besøkt 15. august 2017. 
  15. ^ a b «NRK P2 1985.05.04 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 4. mai 1985. s. 2. Besøkt 15. august 2017. 
  16. ^ «Norge svingte». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  17. ^ «– Større enn OL-gull». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 22. 
  18. ^ a b Borge, Knut; Kristiansen, Morten M. (1986). Det største siden Svartedauen : om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205166935. 
  19. ^ a b Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 21–22. ISBN 8273341232. 
  20. ^ «Trumf-ferd». Verdens Gang. 6. mai 1985. s. 18. 
  21. ^ Letvik, Håkon (6. mai 1985). «Heltemottagelse i Oslo». Aftenposten. s. 12. 
  22. ^ «Dagsnytt: Norge i seiersrus etter seieren i Melodi Grand Prix. Reportasje fra stemningen på Karl Johan og aviskommentarer. Dagsnytt». Norsk rikskringkasting. 6. mai 1985. Besøkt 4. oktober 2016. «Lydopptak» 
  23. ^ Lie, Wenche (6. mai 1985). «Bobbysocks i diplomatmiddag på Akershus: Slottsswing alt ikveld». Aftenposten. s. 20. 
  24. ^ Berby, Tom (28. desember 1985). «TV-toppen -85». Verdens Gang. s. 50–51. 
  25. ^ «Eurovision 1985 - triumfen med Bobbysocks - Hele historien». NRK Radio (norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  26. ^ Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi grand prix. Oslo: Bladkompaniet. s. 62. ISBN 8250934679. 
  27. ^ «Final of Gothenburg 1985 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 17. september 2022. 
  28. ^ «Eurovision Song Contest 1985 – Scoreboard». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 7. august 2017. Besøkt 21. januar 2023. 
  29. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  30. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  31. ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 21. januar 2023. 
  32. ^ Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest, Volume Four: The 1990s. Telos Publishing. s. 65–76. ISBN 978-1-84583-163-9. 
  33. ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
  34. ^ a b c Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 214–215. ISBN 91-89136-29-2. 
  35. ^ «The Eurovision Song Contest (1985)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017. 
  36. ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgium. 2003 ISBN 90-209-5274-9
  37. ^ Dick Versteeg (3. mai 1985). «Buiten beeld». Leeuwarder courant – hoofdblad van Friesland (nederlandsk). Delpher. s. 2. Besøkt 21. januar 2023. 
  38. ^ a b «T.V. Programma's». De Voorpost (nederlandsk). Digitaal krantenarchief - Stadsarchief Aalst. 30. mai 1985. s. 47. Besøkt 21. januar 2023. 
  39. ^ a b c «1985 – Goteborg». songcontest.free.fr. Besøkt 21. januar 2023. 
  40. ^ «Programoversigt – 04/05/1985». www.larm.fm. LARM. Besøkt 21. januar 2023. 
  41. ^ «Radio · Televisio». nakoislehti.hs.fi. Helsingin Sanomat. 4. mai 1985. s. 59. Besøkt 14. november 2022. (abonnement kreves). 
  42. ^ «Η Μακώ Γεωργιάδου και η EUROVISION (1970–1986)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012. 
  43. ^ ΙΝ, Σύνταξη (8. mai 2013). «Οι Παρουσιαστές του θεσμού της Eurovision». in.gr (gresk). Besøkt 21. januar 2023. 
  44. ^ «ERT – Sabbato (ΕΡΤ – Σάββατο)» (PDF) (gr). Laos. 4. mai 1985. s. 6. Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2023. Besøkt 14. januar 2023 – via Veria offentlige sentralbibliotek. 
  45. ^ «Television Saturday». The Irish Times Weekend. 4. mai 1985. s. 7. Besøkt 22. desember 2022. (abonnement kreves). 
  46. ^ Ken Sweeney (18. april 2012). «Larry Gogan loses his Eurovision ticket». independent (engelsk). Besøkt 3. desember 2022. 
  47. ^ «Radio – Saturday». The Irish Times Weekend. 4. mai 1985. s. 7. Besøkt 22. desember 2022. (abonnement kreves). 
  48. ^ a b «'Madrikh radio – Shabat 4.5' מדריך רדיו – שבת 4.5». Hadashot (engelsk). The National Library of Israel. 3. mai 1985. s. 45. Besøkt 21. januar 2023. 
  49. ^ «In televisione». La Stampa. La Stampa – Consultazione Archivio. 4. mai 1985. Besøkt 21. januar 2023. 
  50. ^ «Oggi programmi tv – alla radio». La Stampa. www.archiviolastampa.it. 4. mai 1985. Besøkt 21. januar 2023. 
  51. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  52. ^ «H Eυριδίκη επιστρέφει στην... Eurovision! Όλες οι λεπτομέρειες...(ΒΙΝΤΕΟ)». www.alphanews.live (gresk). Besøkt 15. januar 2023. 
  53. ^ «Zaterdag 4 mei 1985». Limburgs Dagblad TV Week (nederlandsk). Delpher. 3. mai 1985. s. 4. Besøkt 21. januar 2023. 
  54. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 6. august 2017. 
  55. ^ «Televisão». Diário de Lisboa. casacomum.org. 4. mai 1985. s. 23. Besøkt 21. januar 2023. 
  56. ^ N-TV (7. april 2018). «O número do dia. Quantos festivais comentou Eládio Clímaco na televisão portuguesa?». N-TV (portugisisk). Besøkt 21. januar 2023. 
  57. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 6. august 2017. 
  58. ^ LOS40 (28. mars 2018). «Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)». LOS40 (spansk). Besøkt 15. januar 2023. 
  59. ^ «Esta noche tiene lugar el Festival de Eurovisión 1985, por TV2, con Paloma San Basilio». La Vanguardia. Hemeroteca - La Vanguardia. 4. mai 1985. Besøkt 21. januar 2023. 
  60. ^ «Eurovision Song Contest 1985 – BBC One». Radio Times. BBC Genome Project. 4. mai 1985. Besøkt 21. januar 2023. 
  61. ^ Roxburgh, Gordon (2020). Songs For Europe – The United Kingdom at the Eurovision Song Contest, Volume Four: The 1990s. Telos Publishing. s. 227–239. ISBN 978-1-84583-163-9. 
  62. ^ «TV + Radio • Samstag». Bieler Tagblatt (tysk). e-newspaperarchives.ch. 4. mai 1985. s. 30. Besøkt 21. januar 2023. 
  63. ^ «TV – Samedi 4 mai». Radio TV – Je vois tout (fransk). Lausanne, Sveits: Héliographia: Scriptorium Digital Library. 2. mai 1985. s. 24–25. Besøkt 21. januar 2023. 
  64. ^ «Programmi tv». Gazzetta Ticinese. Archivio digitale Sbt dei Quotidiani e Periodici - Lugano. 4. mai 1985. s. 17. Besøkt 21. januar 2023. 
  65. ^ «Televizyon». Cumhuriyet. 4. mai 1985. s. 4. Arkivert fra originalen 14. januar 2023. 
  66. ^ «Eurovision Song Contest 1985». www.ecgermany.de. Besøkt 21. januar 2023. 
  67. ^ «Grissemann». scheibmaier.at. Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 10. august 2017. 
  68. ^ Mutavdzic, Sascha (OGAE Austria)
  69. ^ Halbhuber, Axel (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (tysk). Kurier. Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 15. januar 2023. 
  70. ^ «Television». The Canberra Times (engelsk). 5. mai 1985. s. 12. Besøkt 21. januar 2023. 
  71. ^ «Útvarp/Sjónvarp». Dagblaðið Vísir – DV (islandsk). Tímarit.is. 3. mai 1985. s. 23. Besøkt 21. januar 2023. 
  72. ^ «Pioniersgeest NOS door project Olympus - NDC mediagroep - De Krant van Toen». www.archiefleeuwardercourant.nl. Besøkt 6. august 2017. 
  73. ^ «- NDC mediagroep - De Krant van Toen». www.dekrantvantoen.nl. Besøkt 21. januar 2023. 
  74. ^ Telewizja – sobota – 25 V. Dziennik Polski. Kraków: Krakowskie Wydawnictwo Prasowe RSW "Prasa-Książka-Ruch". 24. mai 1985. s. 8. 
  75. ^ «Csehszlovák televízió – szombat június 1». Rádió- és Televízió-újság (ungarsk). MTVA Archívum. 27. mai 1985. s. 26. Arkivert fra originalen 14. januar 2023. Besøkt 21. januar 2023. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1985&oldid=24260869»