Wikipedia

Europeisk malle

art av strålefinnefisker
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2016-02

Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.

Europeisk malle
Nomenklatur
Silurus glanis
L., 1758
Populærnavn
malle[1]
(europeisk malle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseStrålefinnefisker
OrdenMallefisker
FamilieSiluridae
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: stillestående vann
Utbredelse:
rød - opprinnelig utbredelse
oransje - innført av mennesker
blå - forekomst i brakkvann

Kjennetegn rediger

Den europeiske mallen er Europas største ferskvannsfisk (stører lever en stor del av livet i saltvann, selv om de gyter i ferskvann). Det er usikkert hvor store de kan bli – både fordi fisk normalt vokser hele livet, og fordi de største gjerne er blitt det fordi de ikke har gått på redskap. De blir sjelden over 1,5 m og 100 kg, men kan bli betydelig større, selv om historier om maller på 5 m og mer ikke er verifisert. Et eksemplar på 2,67 m og 127 kg i Podeltaet er oppgitt som den største.[3] Andre kilder er mindre beskjedne. Den største mallen som er tatt i Skandinavia ble tatt i Båven i Sverige, og var 3,6 m lang og veide 180 kg.[4] Den største fanget på sportsfiskeutstyr veide 148 kg.[trenger referanse]

Bortsett fra størrelsen, kan mallen minne om lake i kroppsformen. Den mangler skjell og er ofte flekkete på overflaten. Ryggfinnen er liten og inneholder bare fire eller fem finnestråler. I motsetning til de fleste andre maller har den ikke fettfinne. Hodet er bredt og flatt med bred munn og mange små tenner. På haken har den to lange og fire korte skjeggtråder som blir brukt som lukteorgan under søk etter føde.

Utbredelse og levesteder rediger

Europeisk malle finnes naturlig i Europa og Vest-Asia. I Europa har den en østlig utbredelse, men er satt ut mange steder i Vest-Europa. Den tåler strenge vintre med islagte vann, men må ha minst 20 °C i vannet for å gyte. I Norden finnes den i det sørøstlige Sverige, Danmark og lengst sør i Finland. I Skandinavia har den vært antatt å være en relikt etter en periode med varmere klima.[5]

Arten lever alene i stillestående vann – både innsjøer og stilleflytende elver (brasmeregionen) – på 0–30 m dybde. Den trives best på mudderbotn i grumsete, næringsrike sjøer, og er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder.

Levesett rediger

Europeisk malle er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder. Mallen er territorial og hevder revir.

Paringstida er fra mai til juli. Hannen bruker snuten til å grave ei grop som hunnen legger de 100 000–370 000 eggene sine i. Hannen befrukter dem og passer på dem i 2–4 dager før yngelen klekker ut. Disse må likevel greie seg selv helt fra starten.

Ernæring, vekst og utvikling rediger

Mallen er kjent som en glupsk rovfisk. På jaktturene sine fanger voksne maller stort sett fisk, f.eks. brasme, men de kan også ta fugler og svømmende pattedyr (som vånd). I tillegg er krepsdyr og frosk vanlige innslag i kosten deres. De spiser gjerne åtsel. Kannibalisme forekommer.[6] En fransk studie fra 2012 dokumenterte at de også kunne ta duer på stranden.[7][8] I denne studien lyktes fuglefangsten i 28 % av tilfellene. Isotopanalyser av mageinnhold påviste en svært mangfoldig diett av landfugler. Dette ble antatt å være en tilpasning til et nytt miljø i den franske elven Tarn, da slike spisevaner ikke er kjent der mallene hører naturlig hjemme.[9][trenger referanse]

Mallen vokser fort. Nyklekket yngel måler 7 mm, etter en måned 3–4 cm, og etter et år måler ungene ca. 20 cm. Fisken er kjønnsmoden etter 4–5 år og er da på 40–50 cm og ca. 2 kg.[10]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020. 
  2. ^ Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for malle Silurus glanis som HI (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ Jones, Jennifer (18. januar 2019). «7 Largest Catfish Ever Caught». Largest.org (engelsk). Besøkt 29. november 2021. 
  4. ^ «Mal - Smålands landskapsfisk» (PDF) (svensk). Länsstyrelsen. Arkivert fra originalen (pdf) 19. oktober 2016. Besøkt 22. oktober 2016. 
  5. ^ Kjell W. Jensen i Sportsfiskeren leksikon, bind 1, sp. 929.
  6. ^ «Silurus glanis (wels catfish)». www.cabi.org (engelsk). Besøkt 29. november 2021. 
  7. ^ Sieczkowski, Cavan. «Catfish Hunt Pigeons: Fish Catch Birds On Land In Display Of Adaptive Behavior (VIDEO)». The Huffington post. Besøkt 16. mars 2017. 
  8. ^ Cucherousset, J.; Boulêtreau, S. P.; Azémar, F. D. R.; Compin, A.; Guillaume, M.; Santoul, F. D. R. (2012). Steinke, Dirk, red. «"Freshwater Killer Whales": Beaching Behavior of an Alien Fish to Hunt Land Birds». PLoS ONE. 7 (12): e50840. PMC 3515492  . PMID 23227213. doi:10.1371/journal.pone.0050840. 
  9. ^ Yong, Ed. «The catfish that strands itself to kill pigeons». Discover Magazine. Arkivert fra originalen 12. november 2019. Besøkt 16. mars 2017. 
  10. ^ Muus & Dahlstrøm 1967, s. 144–145.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europeisk_malle&oldid=23826178»