Eurasier (FCI #291) er en moderne mellomstor–stor blandingshund skapt i Tyskland gjennom kryssavl mellom populære europeiske og asiatiske spisshunder. Rasen anerkjennes av FCI på internasjonalt nivå og blir på grunn av sitt opphav plassert i seksjon 5, sammen med de asiatiske spisshundene.

Eurasier
eurasier
Hundetypespisshund
OpprinnelseTysklands flagg Tyskland
Egenskaperfamiliehund/brukshund
Livsløp8-15 år
Størrelsemiddels/stor (18–32 kg)
Passer forerfarne, aktive
Anerkjennelser
FCIgr. 5 sekson 5
(FCI #291)
AKCikke anerkjent!
CKCWorking
KCUtility Dogs
UKCNorthern Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder rediger

 
Eurasier kan ha blå tunge

Arbeidene med å skape rasen begynte mot slutten av 1950-tallet og ble ledet av tyskeren Julius Wipfel, som omkring 1960 må kunne sies å ha lagt grunnlaget gjennom sin kryssavl. På 1960-tallet ble stammen utviklet videre av en rekke andre entusiaster, bl.a. Charlotte Baldamus[1] og Konrad Lorenz[2] var meget sentrale i denne prosessen.

Wipfel krysset iflg. Annelie Feder[3] og Joachim Hoffmann[4] opprinnelig tre chow-chow hanner med fire wolfspitz tisper (mor og tre døtre), en variant av tysk spitz. Til å begynne med gikk denne hunden under navnet wolf-chow. På 1970-tallet ble imidlertid også linjer fra samojedhund krysset inn i rasen, og den fikk da etter hvert det meget beskrivende navnet eurasier, siden den har europeisk og asiatisk avstamning.

Det ble søkt om anerkjennelse av rasen, under navnet wolf-chow, fra tysk kennelklubb (VDH) i 1973, men dette ble ikke godtatt. I prosessen med å finne et passende navn på rasen ble også navnet lorentiner vurdert, til ære for Dr. Lorenz, som hadde vært en av de mest betydningsfulle personene i prosessen med å skape denne hunden. Lorenz takket imidlertid nei til dette forslaget. Til slutt ble de enige om å kalle den eurasier, etter forslag fra Wipfel.

Gruppemessig har FCI plassert eurasier i seksjonen for asiatiske spisshunder, siden rasen til en viss grad domineres av asiatiske linjer. Den første godkjente rasestandarden skriver seg fra 1994, men den er siden revidert (blant annet i 1999). I Norge finnes det i dag i overkant av 250 eurasiere (2007), og Norsk Eurasierklubb ble grunnlagt på et møte den 20. mai i 2006.

Utseende, anatomi og fysikk rediger

Eurasier er en harmonisk bygget mellomstor–stor middels langhåret spisshund som finnes i mange fargevarianter. Den er en aning lenger enn skulderhøyden og har en balansert velproporsjonert bygning. Hodet er kileformet, uten alt for godt markert stopp. Et særtrekk med rasen er at den kan ha blå, rosa eller rosa-blåflekket tunge. Opprettstående middels store triangulære ører med avrunda spisser. Muskuløs hals og en massiv kropp med godt markerte skuldre, framtredende brystkasse, rett og muskuløs rygg og et rett, bredt kryss. Muskuløse bein med normalt kraftig benstamme og ovale, kompakte labber. Halen er kraftig ved roten og bæres bøyd eller ringlet over lendet.

Pelsen er mellomlang og svakt strittende, kort i ansiktet og på beinas framsider, lengre på hodet, halen og på beinas baksider ned til hasene/albuene (bukser). Tett underull. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, unntatt helhvit, hvitflekket og leverfarget.

Hannene blir normalt ca. 52–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 23–32 kg. Tispene blir normalt ca. 48–56 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 18–26 kg.

Bruksområde rediger

Eurasier er en hyggelig familiehund og en spennede utstillingshund. Den er ingen brukshund og skal heller ikke ha jaktlyst. Den er ingen vakthund, men er en utmerket varsler da den er meget oppmerksom uten å være bjeffete og kan brukes til alt, deriblant snørekjøring og kløv.

Egenskaper rediger

 
Eurasier trives godt i kulden.

Eurasieren er en selvsikker, rolig hund med en høy irritasjonstålmod. Vaktsom og oppmerksom uten å være bjeffete. Den har en utpreget bundenhet til sin familie og kan være reservert mot fremmede. Dette innebærer at hunden kan rygge og ikke vil ta kontakt med fremmede mennesker. Den får derimot ikke være nervøs, aggressiv eller ekstremt mistenksom. Gjennom å la den få treffe ulike mennesker og å venne den til ulike slags miljø holder man tilbake denne egenskapen og får en åpen og tilgjengelig hund. Eurasieren har veldig lett for å lære, men den er ingen brukshund. En Eurasier behøver nær kontakt med sin familie og dens forestående og den trenger konsekvent trening. Med sin robuste helse og sitt ukompliserte vesen, sin tilpasningsdyktighet og sin trofasthet er den et verdifullt familiemedlem. Eurasier trives godt i kulden, men klarer seg også fint i sommervarmen.

Stell og pleie rediger

En Eurasierpels krever ingen større behandling. Børsting noen ganger i måneden. Pelsen tover ikke. Den feller sin pels 2 ganger i året og røyter da ut hele sin underull, som man tar bort med kam eller børste. Bades noen ganger i året.

Referanser og noter rediger

  1. ^ (note) Charlotte Baldamus eide en av de opprinnelige tispene Wipfel brukte i innledende avl mellom wolfspitz og chow-chow
  2. ^ (note) Konrad Lorenz vant nobelprisen i psykologi og medisin i 1973, sammen med Carl von Frisch og Nikolaas Tinbergen
  3. ^ Feder, Annelie, «Eurasier – Heute», Mürlenbach/Eifel 2000, s. 23
  4. ^ Joachim Hoffmann, «Der Eurasier», Stuttgart, s. 78

Eksterne lenker rediger