Eugene Debs
Eugene Victor Debs (født 5. november 1855 i Terre Haute i delstaten Indiana i USA, død 20. oktober 1926 i Elmhurst i Illinois) var en amerikansk leder i arbeiderbevegelsen og politiker, og han var presidentkandidat for det amerikanske sosialistpartiet fem ganger.
| Eugene Debs | |||
|---|---|---|---|
 Eugene Debs i en politisk brosjyre fra 1912 | |||
| Født | 5. nov. 1855[1][2][3][4] Terre Haute[5] | ||
| Død | 20. okt. 1926[1][2][3][4] (70 år) Elmhurst | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson, fredsaktivist, politisk aktivist, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Theodore Debs | ||
| Parti | Socialist Party of America (1901–) Det demokratiske parti (–1896) Social Democracy of America (1897–1898) Social Democratic Party of America (1898–1901) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Highland Lawn Cemetery | ||
| Utmerkelser | Labor Hall of Honor (1990) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Eugene Debs' foreldre, som tilhørte det sosiale mellomskikt, var innvandrere fra Colmar i Elsass. De slo seg ned i Terre Haute, hvor også Eugene skulle tilbringe det meste av sitt liv.
Som 14-åring dro han derfra for å arbeide som fyrbøter i forskjellige jernbaneselskaper. Fem dager etter vendte han tilbake til Terre Haute, der han først fikk ansettelse i en dagligvareforretning. I 1875 ble han grunnleggende medlem av den stedlige avdeling for jernbanefyrbøterforeningen. Der steg han raskt i hierarkiet og ble stedfortredende redaktør for dens tidsskrift, i 1880 dets redaktør, og samme år foreningens generalsekretær.
Politiker, arbeiderleder rediger
Samtidig markerte han seg i lokalpolitikken. Han ble valgt til delstatsforsamlingen i Indiana for Demokratene i 1880, og dannet i 1893 fagforeningen American Railway Union (ARU), en av de første fagforeningene i landet. Fagforeningen hadde en vellykket streik mot jernbaneselskapet Great Northern Railway i april 1894.
Debs ble senere samme året fengslet fordi fagforeningen hans støttet de streikende arbeiderne ved Pullman-fabrikken, som laget jernbanevogner. Den føderale regjeringen blandet seg inn i konflikten, og sendte regulære troppestyrker fra hæren for å bryte streiken. Streiken ble knust, og det samme ble ARU.
Denne erfaringen radikaliserte Debs, som stilte opp som presidentkandidat for Social Democratic Party i 1900. Siden var han kandidat for Socialist Party of America i 1904, 1908, 1912 og 1920, siste gangen mens han satt i fengsel.
I 1905 var han med på å stifte fagbevegelsen Industrial Workers of the World (IWW).[6]
Debs var klart anti-rasistisk, han fordømte rasismen gjennom alle sine år som sosialist, og formulerte en gang sitt enkle syn slik: «The Socialist Party is the party of the working class, regardless of color – the whole working class of the whole world.»
Debs var en karismatisk taler som brukte mye av vokabularet til kristendommen og den oratoriske stilen til evangelisk kristendom, selv om han generelt var skeptisk til organisert religion.
Fengsling og tap av statsborgerskap rediger
Den 16. juni 1918 holdt Debs en antikrigstale i Canton i Ohio, i protest mot første verdenskrig. Han ble på grunn av det arrestert etter Spionasjeloven av 1917, og dømt til ti års fengsel, pluss tap av stemmeretten og det amerikanske statsborgerskapet på livstid.
Mens han satt i fengsel i Atlanta, var han presidentkandidat for sosialistpartiet ved valget i 1920. Han fikk nesten en million stemmer.
Benådning rediger
På slutten av året 1921 ble Debs benådet av president Harding, og han ble sluppet ut av fengselet, men Debs hadde fått svekket helsen sin permanent under fengselsoppholdet. I 1976 fikk Debs tilbake statsborgerskapet sitt, post mortem.
Skrifter rediger
- Walls & Bars. Socialist Party, Chicago IL 1927.
- Debs. His Life, Writings and Speeches. With a Department of Appreciations. University Press of the Pacific, Honolulu HI 2002, ISBN 1-4102-0154-6.
- J. Robert Constantine (utg.): Gentle Rebel. Letters of Eugene V. Debs. University of Illinois Press, Urbana IL o.a., ISBN 0-252-06324-4.
- J. Robert Constantine, Gail Malmgreen (utg.): The papers of Eugene V. Debs, 1834–1945. A guide to the microfilm edition. Microfilming Corporation of America, Glen Rock NJ 1983, ISBN 0-667-00699-0.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eugene V. Debs, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eugene-V-Debs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Eugene V. Debs, GeneaStar person-ID debse[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Eugene Victor Debs, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id debs-eugene-victor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ PaxLeksikon. Oslo: Pax forlag. 1979. s. 74. ISBN 8253009763.
Litteratur rediger
- William A. Pelz: Klassen-, Geschlechter- und Minderheitenfrage – Eugene V. Debs und der amerikanische Sozialismus, i: JahrBuch für Forschungen zur Geschichte der Arbeiterbewegung. Heft 1, 2002, ISSN 1610-093X, S. 48–54.
- James Chace: 1912. Wilson, Roosevelt, Taft and Debs – The Election that Changed the Country. Simon & Schuster, New York NY 2005, ISBN 0-7432-7355-9.
- Ray Ginger: The Bending Cross. A Biography of Eugene Victor Debs. Rutgers University Press, New Brunswick NJ 1949 (omarbeidet nyutgave Thomas Jefferson University Press, Kirksville MS 1992, ISBN 0-943549-21-3).
- Nick Salvatore: Eugene V. Debs. Citizen and Socialist. University of Illinois Press, Urbana IL o.a. 1982, ISBN 0-252-01148-1.
- Irving Stone: Adversary in the House. Doubleday, Garden City NY 1947.
- Marguerite Young: Harp Song for a Radical. The Life and Times of Eugene Victor Debs. Alfred A. Knopf, New York NY 1999, ISBN 0-679-42757-0.
Arkivkilder:
- Debs Collection -Indiana State University Library
- Eugene Victor Debs Papers, 1881-1940.
- Bernard J. Brommel - Eugene V. Debs Papers, 1886-2003. Forkningsmaterialer (Online-Katalog Arkivert 6. januar 2011 hos Wayback Machine.)