Eugen Gerstenmaier
Eugen Karl Albrecht Gerstenmaier (født 25. august 1906 i Kirchheim unter Teck, død 13. mars 1986 i Oberwinter ved Remagen) var en tysk evangelisk-luthersk teolog, og opposisjonell mot det nasjonalsosialistiske styret i det tredje rike, og senere politiker for Christlich Demokratische Union (CDU). I årene 1954 til 1969 var han forbundsdagspresident i det daværende Vest-Tyskland.
| Eugen Gerstenmaier | |||
|---|---|---|---|
 Eugen Gerstenmaier i 1960 | |||
| Født | Eugen Karl Albrecht Gerstenmaier 25. aug. 1906[1][2][3][4]  Kirchheim unter Teck[5] | ||
| Død | 13. mars 1986[1][3][6][7] (79 år) Remagen | ||
| Beskjeftigelse | Teolog og politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Universität Rostock Universitetet i Zürich Eberhard-Ludwigs-Gymnasium | ||
| Ektefelle | Brigitte Gerstenmaier[8] | ||
| Barn | Cornelia Gerstenmaier | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Friedhof Oberwinter[9] | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1978) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Bakgrunn rediger
Etter realskolen og et år som handelsmann, tok Gerstenmaier Abitur og studerte fra 1930 filosofi, tysk og litteratur, og deretter luthersk teologi ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og senere ved Universität Rostock og i Zürich. I 1934 var en fengslet en stund på grunn av sitt medlemskap i Bekjennelseskirken. I 1935 arbeidet han for den tyske evangeliske kirkens avdeling for eksterne kontakter.
Motstandsarbeid rediger
I 1939 ble han innkalt til krigstjeneste, og denne skulle avtjenes i den kulturpolitiske avdelingen i Utenriksdepartementet. Her ble han kjent Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, og gjennom ble han av Helmuth James von Moltke i 1942 tatt med i den opposisjonsgruppen som senere skulle få benevnelsen Kreisau-kretsen. Da 20. juli-attentatet ble gjennomført, satt han klar på den plassen han var tiltenkt i Bendlerblock i Berlin for å støtte kuppmakerne. Sammen med mange andre, ble han arrestert etter at kuppet slo feil. Han ble framstilt i Volksgerichtshof 11. januar 1945, sammen med blant andre Helmuth James von Moltke og Alfred Delp, og dømt til syv års tukthus i Bayreuth. Han ble imidlertid løslatt etter få måneder av de fremrykkende amerikanske soldatene på slutten av andre verdenskrig.
Vesttysk politiker rediger
Umiddelbart etter krigen var han leder av den evangeliske kirkens hjelpeorganisasjon (Evangelisches Hilfswerk) og satt i denne stillingen fram til 1951. Allerede i 1949 ble han valgt inn i den tyske forbundsdagen, og satt her fram til 1969. Fra 1954 var han forbundsdagens president, et verv han hadde fram til han gikk ut av forbundsdagen i 1969 etter at han be kritisert for å ha mottatt økonomiske godtgjørelser han formelt hadde krav på. Han gikk da ut av politikken.
I 1981 utga han sine memoarer, og han døde fem år senere.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002686, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_126655[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12962854v[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gerstenmaier-eugen[Hentet fra Wikidata]
- ^ portal.dnb.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ knerger.de, besøkt 25. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Eugen Gerstenmaier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Eugen Gerstenmaier på Internet Movie Database
- (en) Eugen Gerstenmaier hos Europarådets parlamentarikerforsamling