Ettore Felici
Ettore Felici (født 12. mars 1881 i Segni i provinsen Roma i Italia; død 9. mai 1951 i Dublin i Irland) var en katolsk titulærerkebiskop og diplomat i Den hellige stols tjeneste. Hans nevø var kardinal Angelo Felici.
| Ettore Felici | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1881 Segni | ||
| Død | 9. mai 1951 (70 år) Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1903–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1951) Kongedømmet Italia (1881–1946) | ||
| Gravlagt | St. Marys pro-katedral | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Ettore Felici ble presteviet den 20. september 1903.
Hans karriere i det pavelige diplomati bragte ham først til det apostoliske nuntiatur til Serbia. Der, i Beograd fikk han vesentlig økt ansvar etter at Serbia ble kastet inn i Første verdenskrig i 1914. Som et land med serbisk-ortodoks flertallsbefolkning som lå i kamp mot det katolske Østerrike-Ungarn, var relasjonene ofte spente. Etter at landet ble okkupert, viet Felici også meget av sin tid til nødhelpsarbeide. Han forble ved nuntiaturet i Beograd etter krigens slutt, og Serbia ble del av det da skapte Jugoslavia.
Fra 1921 til 1923 var han hjemmepostert i Vatikanet.
Titulærerkebiskop, nuntius rediger
Den 9. november 1927 utnevnte pave Pius XI ham til titulærererkebiskop av Corinthus og til apostolisk nuntius i Chile. Han ble bispeviet av nuntien til Brasil, erkebiskop Benedetto Aloisi Masella den 30. desember samme år; medkonsekrerende var hjelpebiskop i Santiago de Chile, Rafael Edwards Salas, og biskopen av Concepción, Gilberto Fuenzalida Guzmán.
Den 20. april 1938 ble Ettore Felici sendt som apostolisk nuntius tilbake til Jugoslavia. I april 1941 var han i Beograd da Luftwaffe bombarderte byen forut for aksemektenes invasjon - Hitler beordret det som hevnangrep etter et kupp mot regjeringen som hadde inngått en pakt med aksemaktene. Grunnet den militære situsjon ble han kalt tilbake til Statssekreteriatet i Roma.
Pave Pius XII utnevnte ham den 2. september 1949 til Dublin som apostolisk nuntius til Irland. Han døde i Dublin etter et kort sykeleie i 1951, og ble begravet i den katolske pro-katedral i byen.[1]
Litteratur rediger
- Valeriano Valenzi: Sua Ecc. Mons. Ettore Felici, Arcivescovo di Corinto e nunzio apostolico, Segni, Documenti di Cultura Lepina n. 119, 2011.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Benedetto Aloisi Masella (1879-1970) *1919
- Erkebiskop Benedetto Aloisi Masella (1881-1951) *1927[2]
Referanser rediger
- ^ «Archbishop Ettore Felici». Catholic Hierarchy. David M. Cheney. Besøkt 21. september 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org felic, lest 4. april 2022