Esterhazy

Esterházy (tysk, på ungarsk Eszterházy, slovakisk Esterházi) er en ungarsk adelsslekt, som en gang var blant de største landeiere i landet.

Opprinnelig var de små landeiere fra det som nå er det sydvestlige Slovakia (da en del av Ungarn). Slekten oppnådde betydning med grev Nikolaus Esterházy (1583–1645) og hans sønn fyrst Paul Esterházy (1635–1713). Familien ble delt i fire linjer:

den eldre Forchenstein-linjen, grunnlagt av Nikolaus Esterházy, med sete i Eisenstadt (ungarsk Kismarton)
den yngre Forchtenstein-linjen
Zvolen-linjen, grunnlagt av Paul Esterházy (død 1641)
Csesznek-linjken, grunnlagt av Daniel Esterházy

I 1626 ble Esterházy-familien opphøyet i grevestanden, og 1712 ble Forchtenstein-linjen opphøyet i fyrstestanden av de østerrikske habsburgerne.

Familiens suksess bygget på besluttsom erhvervelse av land, og lojalitet mot den katolske kirken og den østerrikske herskeren.^{[trenger referanse]} Det siste var det viktigste.^{[trenger referanse]} Ved begynnelsen av det 20. århundre var de blant de største landeiere i Habsburg-imperiet.^{[trenger referanse]} De fleste av deres eiendommer lå i det som nå er Slovakia.

De hadde sin opprinnelse i det tidligere småstedet Esterháza nær Dunajská Streda (det eksisterer ikke idag), og fra 1421 hadde de en eiendom i Galanta.

Et annet viktig sete for familien var i Eisenstadt, hvor de hadde et slott bygget på 1300-tallet og gjenoppbygget 1663-72. Eisenstadt ligger idag i den østlige delen av Østerrike, men inntil 1920 var det innenfor kongeriket Ungarn.

Slekten hadde ellers residenser i hele kongeriket og i Transilvania, og mange familiemedlemmer bodde i Wien. På 1770-tallet lot fyrst Nikolaus Esterházy, som mislikte Wien,^{[trenger referanse]} oppføre et imponerende slott ved Eszterháza ute på landet i Ungarn. Dette er det mest beundrede av familiens residenser,^{[trenger referanse]} og kalles ofte det «ungarske Versailles».

Familiens hovedlinje var stort sett tospråklig. Som etniske ungarere snakket de ungarsk og som aristokrater snakket de tysk. Medlemmer av familien som bodde i områder av Ungarn med andre (hovedsakelig slaviske) hovedspråk snakket også disse.

Det var vanlig å bruke både tyske og ungarske versjoner av navnene deres, avhengig av hvor de befant seg.

Familien er kanskje best kjent for sin forbindelse med Joseph Haydn, som var deres kapellmester. Han ble ansatt av fyrst Paul Anton i 1761.

Nåværende overhode for slektens hovedlinje (den gamle Forchtenstein-linjen) er fyrst Anton Rudolf Maria Georg Christoph Hubertus Johannes Aglaë Esterházy von Galanta (født 1936). Hans sønn og arving er prins Paul-Anton Nikolaus Maximilian, født i München i 1986.

Forfatteren Péter Esterházy tilhører også slekten.

Litteratur rediger

Ernst Heinrich Kneschke: Deutsche Grafen-Haeuser der Gegenwart : in heraldischer, historischer und genealogischer Beziehung, Band 3, Leipzig 1854, S. 104f Digitalisat
Constantin von Wurzbach: «Eßterházy von Galantha, die Fürsten und Grafen (Genealogie).» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 4. Del. Verlag der typogr.-literar.-artist. Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1858, s. 89–93 (Innscanning).
Constantin von Wurzbach: «Eßterházy von Galantha, die Fürsten und Grafen (Wappen, Sammlungen und Bibliotheken).» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 4. Del. Verlag der typogr.-literar.-artist. Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1858, s. 96 (Innscanning).
Jakob Michael Perschy (utg.): Die Fürsten Esterházy. Magnaten, Diplomaten & Mäzene. Ausstellung der Republik Österreich, des Landes Burgenland und der Freistadt Eisenstadt im Schloss Esterházy 1995, Landesarchiv und -bibliothek, Eisenstadt 1995, ISBN 3-901517-01-4.