Estadio Nacional de Chile

Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos (mest kjent som Estadio Nacional de Chile) er Chiles nasjonalstadion. Det befinner seg i området Ñuñoa i hovedstaden Santiago. Det er det største stadionanlegget i landet, og har etter renoveringen i 2009–2010 en offisiell kapasitet på 49 000 tilskuere. Det er en del av et større sports-kompleks som også inneholder tennisbaner, svømmebasseng og et moderne treningssenter.

Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos
Grunnlagt1938
KallenavnEstadio Nacional de Chile
AdresseAv. Grecia 2001, Ñuñoa, Santiago
LandChile
EierMunicipalidad Ñuñoa
DriftChiledeportes
BrukereChile
Universidad de Chile
UnderlagNaturgress
Banestørrelse105 x 68 meter
Kapasitet49 000
ArkitektKarl Brunner
Kostnad$ 18 millioner
Historiske data
Påbegynt1937
Åpnet1938
Kart
Estadio Nacional de Chile
33°27′52″S 70°36′38″V

Byggingen startet i februar 1937, og innvielsen fant sted den 3. desember 1938. Arkitekturen er basert på Olympiastadion i Berlin.

Stadionet ble beryktet etter at det i 1973 ved statskuppet ble brukt av Augusto Pinochet og hans junta til å «oppbevare» og torturere motstandere av kuppet og regimet. Av denne grunnen nektet Sovjetunionen å spille VM-kvalifiseringskamp i fotball her.[1]

Mest kjent er stadionet for verdensmesterskapet i fotball i 1962 da fem kamper, inkludert bronsefinalen og finalen ble spilt der. Det er også hjemmebanen til fotballklubben Universidad de Chile. Flere evenementer er blitt arrangert her, som for eksempel veldedighetsarrangementer, politiske møter og ikke minst konserter med blant annet store artister som David Bowie, Eric Clapton, Kiss, The Rolling Stones, Metallica, Michael Jackson, Paul McCartney, Madonna, Roger Waters, Guns N' Roses og U2 for å nevne noen.

Panorama av Estadio Nacional

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger