Erobringen av Fort Bute
Erobringen av Fort Bute signaliserte starten på spansk intervensjon i den amerikanske uavhengighetskrigen på Frankrikes og (nominelt) USAs side. Guvernøren i Louisiana samlet raskt en styrke av spanske soldater, akadisk milits og indianere og stormet og tok en liten britisk pionérutpost ved Manchac den 7. september 1779.
| Erobringen av Fort Bute | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Spania | Storbritannia | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Bernardo de Gálvez | ukjent | ||||||
| Styrker | |||||||
| 900 regulære soldater, militsmenn og indianere | 27 regulære soldater | ||||||
| Tap | |||||||
| ingen | 27 tatt til fange | ||||||
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Gulfkystfelttoget |
|---|
| Fort Bute – Baton Rouge – Fort Charlotte – St. Louis – Mobile – Pensacola |
Karl III av Spania hadde erklært krig mot Storbritannia den 21. juli, og Gálvez hadde effektivt forberedt deretter. En orkan sveipet over Gálvez sin base i New Orleans den 15. august, og hans flåte sank, ødela hans forsyninger og ødela dermed alle eksisterende militære planer. Gálvez oppildnet koloniens støtte og innen 27. august hadde han satt av gårde over land mot britenes territorium i West Florida.
Spanjolene nådde Fort Bute på slutten av en morderisk elleve dagers marsj som reduserte deres hær med flere hundre menn. Den sjokkerte britiske garnisonen som ikke var klar over at krigen hadde brutt ut, overgav seg uten kamp.