Ernesto Teodoro Moneta

italiensk journalist og nobelprisvinner

Ernesto Teodoro Moneta (født 20. september 1833, død 10. februar 1918) var en italiensk journalist og fredsforkjemper.

Ernesto Teodoro Moneta
Født20. sep. 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milano
Død30. jan. 1918[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Milano
BeskjeftigelseJournalist, skribent, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedMilano
SøskenEnrico Moneta
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611918)
GravlagtMissaglia[6]
UtmerkelserNobels fredspris (1907) (sammen med: Louis Renault)[7][8]

Nobels fredspris
1907

Han ble tildelt Nobels fredspris i 1907, for sitt arbeid i pressen og i fredskonferanser, både offentlig og privat, for å skape forståelse mellom Frankrike og Italia.[9][10]

Biografi rediger

Moneta ble født inn i en velstående familie med liberale synspunkter. Han begynte på militærakademiet og kjempet sammen med Guiseppe Garibaldi den siste fasen av Italias samling. Moneta var vitne til den østerrikske generalen Radetskis herjinger i Milano i 1848.[11] Skuffet over tapet ved Custoza i 1866 forlot han det militære og ble journalist. [12]

I 1867 ble han redaktør av avisen Il Secolo i Milano, som ble landets største. I spaltene argumenterte Moneta for å forene italiensk enhet og nasjonalisme med arbeidet for internasjonal fred og voldgift. Han ønsket seg et «fredsforbund av Europas stater».[12]

Etter 30 år i avisen gikk Moneta av og ofret seg for fredssaken. Han grunnla og ble president i den lombardiske «Unione Lombarda per la Pace e l'Arbitrariato» (den lombardiske union for fred og voldgift). Han grunnlag fagtidsskriftet La Vita Internationale og utga fredsalmanakker for allmenheten. Han satt fra 1895 i styret for Det internasjonale fredsbyrå i Bern.[12]

Nobels fredspris rediger

Moneta hadde vært foreslått til Nobels fredspris hvert år siden 1902, da han fikk prisen i 1907. Blant forslagsstillerne var Bjørnstjerne Bjørnson. Reaksjonene på utdelingen var positive Italia, Tyskland og Storbritannia, men den nordiske pressen stilte seg sterkt kritisk. I Norden var pressen skuffet over at prisen ikke gikk til Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer.[12]

Utdelingen av Nobelprisen foregikk i 1907 ikke på annen måte enn at den ble kunngjort den 10. desember. Kunngjøringen ble utført av statsminister Jørgen Løvland i Nobelinstituttets festsal. Det skjedde etter at møtet var innledet ved en minnestund over kong Oscar II, som døde to dager tidligere.[13][14][12]

Moneta vakte oppsikt da han støttet Italias angrep på Tyrkia i 1911. Han mente at angrepet gjenopprettet en balanse i middelhavsområdet. Albert Gobat som hadde fått prisen i 1902, mente at krigen krenket internasjonal rett. Bertha von Suttner krevde at Moneta skulle bli fratatt nobelprisen og tillitsvervene i fredsbevegelsen. Fredskongressen i Geneve i 1912 fordømte Monetas syn.[12]

Moneta gikk også inn for Italias tilslutning til ententen, men døde før første verdenskrig var over.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernesto-Teodoro-Moneta, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 41674[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 730, besøkt 4. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moneta-ernesto-teodoro[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14441359z[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave-ID 217478783, besøkt 10. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Nobels fredspris 1907» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 11. september 2011. 
  10. ^ «Peace Prize is divided; Teodoro Moneta of Italy and Louis Renault of France Share It». The New York Times. 11. desember 1907. Besøkt 11. september 2011. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2015. Besøkt 4. april 2013. 
  12. ^ a b c d e f g Stenersen, Øyvind; Libæk, Ivar; Sveen, Asle (2001). Nobels fredspris : hundre år for fred : prisvinnere 1901-2000 : Prisvinnere 2001-2009. Cappelen. ISBN 8202170230. 
  13. ^ Aftenposten 12. desember 1907.
  14. ^ «Louis Renault (1843-1918) - Find a Grave Memorial». www.findagrave.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2023. 

Eksterne lenker rediger