Erling Bauck

Norsk tidsvitne og vetrinær

Erling Bauck (født 8. april 1924 i Mosjøen, død 17. februar 2004 i Fredrikstad) var en nordmann som satt i tysk fangenskap fra 1942 til 1945 under andre verdenskrig, først på Møllergata 19 og på Grini, og fra 1943 i Sachsenhausen, Majdanek, Auschwitz, Melk, Mauthausen, Dachau. Ved krigens avslutning i 1944 og 1945 ble han sammen med tusenvis av andre fanger tvunget til å marsjere vestover foran den sovjetiske framrykningen, først fra Majdanek ved Lublin til Auschwitz, så i januar 1945 videre til Melk i Østerrike. Han ble reddet ut av Tyskland av de hvite bussene.

Erling Bauck
Født8. apr. 1924Rediger på Wikidata
Mosjøen
Død17. feb. 2004[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Fredrikstad
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFrivillighetsprisen (1995)

I 1945 skrev han boken «...men noen kom fra det» for å dokumentere sine erfaringer i nazistenes konsentrasjonsleirer. I senere tid var han opptatt med å formidle fakta om denne perioden i Europas historie, blant annet som tidsvitne for Hvite busser.

Etter hjemkomst i 1945 fortsatte han på Valler skole og tok examen artium i 1946. Deretter studerte han veterinærmedisin og ble i 1954 dyrlege i Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland. I 1961 meldte krigsskadene seg, og han måtte slutte som praktiserende veterinær. Han fortsatte yrkeskarrieren som medisinrepresentant for Løvens Kemiske Fabrikker i Nord-Norge med Steinkjer som bosted. Samtidig arbeidet han mye med krigsinvalidenes kår.

Fangekort 1942

I 1974, 50 år gammel, ble han erklært 100 % krigsinvalid og flyttet til Namsskogan.

I 1984 flyttet han til Fredrikstad og var aktiv som tidsvitne og holdt foredrag på skoler og deltok i arbeidet til Hvite Busser.

Han var sønn av infanterikaptein Trygve Bauck og hustru Reidun Sverdrup Bjørnson og sønnesønn av general Ivar Bauck.

Forfatterskap rediger

Referanser rediger

  1. ^ Fredriksstad Blad, side(r) 14, utgitt 20. februar 2004[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger