Engdroneflue

insektart
(Omdirigert fra «Eristalis interrupta»)

Engdroneflue (Eristalis nemorum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge bortsett fra høyfjellet. Arten var for en tid kjent under navnet Eristalis interrupta (Poda, 1761).[1][2]

Engdroneflue
hunn
Nomenklatur
Eristalis nemorum
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
engdroneflue
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Habitat: i nærheten av fuktige områder
Utbredelse: den palearktiske sone, Nord-Amerika
utbredt i hele Norge bortsett fra snaufjellet.

Utseende rediger

 
Hann

En middelsstor (10–14 mm), kraftig, sparsomt hårete blomsterflue. Den kjennes på at vingemerket er ganske lite, ikke lengre enn bredt. Ansiktet har en tydelig, svart midtstripe. Fasettøynene er tett kledt med korte hår. Antennene er brunlige, antennebørsten med lange hår. Thorax er litt lengre enn bred sett ovenfra, ganske matt med antydede grå lengdestriper på ryggen, på sidene med tett, lys behåring. Bakkroppen har lysgule sideflekker på det andre og tredje leddet. Beina er ganske korte, svarte og gule. Vingene er glassklare, med et lite, svart vingemerke som ikke er lengre enn bredt, og antydning til et gråsvart tverrbånd bak dette.

Levevis rediger

Larven utvikler seg i bløt gjødsel og andre svært næringsrike eller forurensede, våte miljøer. De voksne fluene er utholdende flygere og kan påtreffes nesten hvor som helst. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og kan gi fra seg en pipende lyd når de henger på svirrende vinger i luften. De flyr i mai-september.

Utbredelse rediger

Arten er utbredt i det meste av Europa og videre østover til Stillehavet, trolig også i Japan, og i deler av Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over hele landet, men ikke i høyfjellet.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Chandler, P.J., Wakeham-Dawson, A. & McCullough, A. (2004). Case 3259. Eristalis Latreille, 1804 (Insecta: Diptera): proposed confirmation that the gender is feminine; Musca nemorum Linnaeus, 1758, M. arbustorum Linnaeus, 1758 and M. horticola De Geer, 1776 (currently Eristalis nemorum, E. arbustorum and E. horticola): proposed conservation of usage of the specific names by designation of neotypes. The bulletin of Zoological Nomenclature 61(4): 241–244
  2. ^ ICZN (2006). Opinion 2153 (Case 3259). Eristalis Latreille, 1804 (Insecta: Diptera): confirmation that the gender is feminine; Musca nemorum Linnaeus, 1758, M. arbustorum Linnaeus, 1758 and M. horticola De Geer, 1776 (currently Eristalis nemorum, E. arbustorum and E. horticola): usage of the specific names conserved by designation of neotypes. The bulletin of Zoological Nomenclature 63(2): 146–147

Litteratur rediger

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.

Eksterne lenker rediger