Erik Axelsson (Tott)
Erik Axelsen (Tott) fra Lagnö, Södermanland (ca. 1415 i Danmark-1481 på Viborg slott), riksråd og riksforstander i Sverige 1457 og 1466–1467. Han var sønn av Axel Pedersson (Tott) og Ingeborg Ivarsdotter.
| Erik Axelsson | |||
|---|---|---|---|
 slekten Totts våpen | |||
| Født | ca. 1419 Danmark | ||
| Død | februar 1481 Vyborg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Elin Gustavsdotter | ||
| Far | Axel Pedersen Tott | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Philippus Axelsen Thott
Iver Axelsen Thott Oluf Axelsen Thott Peder Axelsson Åge Axelsen Thott Laurens Axelsen Thott | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Erik Axelsen kom som ung til Sverige, ble snart fortrolig med Karl Knutsson (Bonde) som han fikk Åbo i forlening av i 1450 som han kort deretter byttet til Nyköpings len. I 1449 ble Erik Axelsson utnevnt til svensk riksråd. Som ung tjenestegjorde han for Karl Knutsson (Bonde), men deltok i opprøret i 1457 mot kongen. Han medvirket derimot i 1467 til at Karl Knutsson ble gjenvalgt til konge for tredje gang.
Erik Axelsson kjøpte de svenske eiendommene til Den tyske orden i 1467, deriblant Årsta slott. Han var lensherre over Finland og sto bak oppførelsen av grensefestningen Olofsborg på en øy i Saimen i Finland på 1470-tallet.
Ambisjonene var større enn takknemligheten og han gikk over til det danske partiet. Da hadde ha fått stor innflytelse at ved Karl Knutssons avsettelse i 1457 ble han riksforstander sammen med erkebiskop Jöns Bengtsson (Oxenstierna), men de beholdt embetet kun i kort tid. Han dro til Finland for å arbeide for kong Christian I av Danmarks anerkjennelse der og som belønning ble han utnevnt til hovmester og fikk Viborg len i Finland 1457 og senere i 1462 Tavastehus len.
Da Christian I ble styrtet i 1464 ble Erik på unionspartiets side og var sterkt involvert i at Karl Knutsson måtte si fra seg tronen i 1465.
Da han i september 1466 feiret bryllup med datteren til Gustav Algotsson Sture fikk han på festen av de tilstedeværende rådsherrer igjen posten som riksforstander. Jöns Bengtsson ble tvunget til å overgi makten til Erik Axelsen som beholdt embetet fra oktober 1466 til november 1467. Hans styre ble meget urolig. I begynnelsen forsøkte han å balansere partene, men da det oppsto fiendskap mellom hans brødre i Danmark og Christian I gikk han igjen over til Karl Knutssons parti.
Sommeren 1467 ble han beleiret i Stockholm for en tid, dels av danske tropper under ledelse av Claus Rønnov og erkebiskop Jöns Bengtsson med sine svenske støttespillere. Broren Iver Axelsson kom ham til unnsetning fra Gotland. Da han likevel ikke greide å vinne den svenske befolkningens tillit, kanskje på grunn av sin danske avstamming og skiftende meninger, fremmet han Karl Knutssons tilbakekomst. Da denne kom tilbake til Stockholm i november 1467 la Erik Axelsen ned sitt embete. Han dro til Finland hvor han eide store eiendommer. Han ble der involvert i grensestridigheter med Russland.
Erik Axelsen var en god støtte for Sten Sture den eldre i dennes første tid som riksforstander, og han deltok som svensk sendebud i forliksmøtene i Kalmar i 1472 og 1474.
Han ble gift med Bengta Mattsdotter (Lillie), død 1452, og deretter med Elin Gustavsdotter (Sture).
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Karl Knutsson (Bonde) |
Riksforstander av Sverige Sammen med Jöns Bengtsson (Oxenstierna) |
Etterfølger: Christian I |
| Forgjenger: Jöns Bengtsson (Oxenstierna) |
Riksforstander av Sverige Andre periode |
Etterfølger: Karl Knutsson (Bonde) |