Erich Kästner

tysk poet og skribent
For krigsveteranen og juristen, se Erich Kästner (jurist)

Erich Kästner (født 23. februar 1899 i Dresden i Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1974 i München i Bayern) var en av de mest berømte tyske forfattere i det tyvende århundre, kjent for et bredt publikum for sine satiriske dikt og sine humørfylte, skarpsindige barnebøker.

Erich Kästner
FødtEmil Erich Kästner
23. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dresden[5][6]
Død29. juli 1974[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (75 år)
München[8]
BeskjeftigelseSkribent,[9] lyriker,[9] romanforfatter, barnebokforfatter, manusforfatter, journalist, dramatiker,[9] kabaretartist[9]
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
Nasjonalitet
GravlagtBogenhausener Friedhof
MorsmålTysk
SpråkTysk[11][12][13]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
7 oppføringer
Georg Büchner-prisen (1957)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
H.C. Andersen-prisen (1960)
Literaturpreis der Stadt München (1955)
Kulturpreis der deutschen Freimaurer (1968)
Lessing-ringen (1968)
Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München
PseudonymRobert Neuner, Berthold Bürger, Peter Flint
SjangerBarnelitteratur
Debuterte1928
Aktive år19281974
Notable verkEmil and the Detectives, The animals' conference, The 35th of May, or Conrad's Ride to the South Seas, When I Was a Little Boy, Dot and Anton, Emil and the three twins, The Flying Classroom, Drei Männer im Schnee, lottie and lisa, Q1199253, Q16132333
IMDbIMDb
Signatur
Erich Kästners signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kästner vokste opp i en håndverkerfamilie, og tok lærerutdanning 1913–19; avbrutt av at han 1917–18 deltok i et artillerikompani i første verdenskrig. Krigen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble pasifist. Etter krigen studerte han tysk historie og teatervitenskap ved Universität Leipzig. Han tok doktorgrad i 1925 på en avhandling om Fredrik II og tysk litteratur.

Skribent, forfatter rediger

Han arbeidet deretter som journalist og kritiker. Han var blant annet tilknyttet uketidsskriftet Die Weltbühne, som ble ledet av Kurt Tucholsky og senere Carl von Ossietzky. Forfatterskapet er utpreget antifascistisk, med spor av retningen Neue Sachlichkeit. Han skrev også lettere komedier.

Erich Kästners mest kjente barnebok er Emil og detektivene fra 1929. Boken var oppsiktsvekkende for sin samtid, i og med den realistiske samtidsskildringen fra bymiljø; tidligere spenningslitteratur for barn var lagt til eksotiske eller eventyrlige miljøer. Boken ble raskt en suksess, og er oversatt til nærmere 60 språk. Den første filmen ble laget i 1931.

Alle hans verker, utenom Emil og detektivene, ble demonstrativt brent under de omfattende bokbålene rundt om i landet i 1933. Kästner ble ekskludert fra det nazifiserte tyske forfatterforbund Reichsverband deutscher Schriftsteller (RDS), men kunne likevel overvintre Det tredje rike uten å gå i landflyktighet. Han publiserte upolitiske romaner som Drei Männer im Schnee (Tre menn i sneen) (1934) på et sveitsisk forlag. I 1942 fikk han mulighet til å under pseudonymet Berthold Bürger skrive manus til en film om baron von Münchhausen, et prestisjeprosjekt for Ufa med støtte fra propagandaminister Goebbels. Josef von Bákys storslagne fargefilm Münchhausen (1943) ble en stor suksess.

I 1944 ble Kästners hjem ødelagt i samband med den harde bombingen av Berlin. I begynnelsen av 1945 reiste han med en gruppe andre filmarbeidere til Mayrhofen i Tyrol, under foregivende av at de skulle filme for en (ikke eksisterende) filmproduksjon, som de kalte Das falsche Gesicht (Det gale ansiktet). Den egentlige hensikt var å overleve sluttstriden om Berlin, og Kästner forble i Tyrol til krigen var over. Han skrev om disse opplevelser i en dagbok som ble publisert i forskjellige versjoner i Notabene 45 (1961) og Das Blaue Buch (2006).

Erich Kästner skrev også Das doppelte Lottchen (1949), som er forelegget for bl.a. filmen Foreldrefellen fra 1998 med Lindsay Lohan i hovedrollen.

Bibliografi rediger

  • Herz auf Taille, 1928
  • Emil und die Detektive, 1929 (norsk: Emil og detektivene)
  • Lärm im Spiegel, 1929
  • Ein Mann gibt Auskunft, 1930
  • Arthur mit dem langen Arm, 1931
  • Pünktchen und Anton, 1931 (norsk: Prikken og Anton)
  • Der 35. Mai, 1931 (norsk: Den 35. mai)
  • Das verhexte Telefon, 1932
  • Fabian. Die Geschichte eines Moralisten, 1932 (norsk: Fabian)
  • Gesang zwischen den Stühlen, 1932
  • Das fliegende Klassenzimmer, 1933 (norsk: Det flyvende klasseværelse)
  • Drei Männer im Schnee, 1934 (norsk: Tre menn i sneen)
  • Emil und die drei Zwillinge, 1934 (norsk: Emil og de tre tvillingene)
  • Die verschwundene Miniatur, 1935 (norsk: Miniatyren som blev vekk)
  • Doktor Erich Kästners Lyrische Hausapotheke, 1936
  • Der kleine Grenzverkehr oder Georg und die Zwischenfälle, 1938
  • Das doppelte Lottchen, 1949 (norsk: Lise og Lotte eller omvendt)
  • Die Konferenz der Tiere, 1949
  • Die dreizehn Monate, 1955
  • Die Schule der Diktatoren, 1957
  • Als ich ein kleiner Junge war, 1957
  • Notabene 45, ein Tagebuch, 1961
  • Das Schwein beim Friseur, 1962
  • Der kleine Mann, 1963 (norsk: Peter Millimeter)
  • Der kleine Mann und die kleine Miss, 1967 (norsk: Milli og Peter Millimeter)

Priser og æresbevisninger rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Erich Kastner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Kastner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Erich Kästner», RKD kunstner-ID 234908[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кестнер Эрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/26429; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26429.
  10. ^ «Erich Kästner»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910149p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910149p.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5897571, Wikidata Q16744133 
  13. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 

Eksterne lenker rediger