Wikipedia

Eric Burdon

engelsk sanger

Eric Victor Burdon (født 11. mai 1941 i Walker, Newcastle-upon-Tyne, Northumberland) var vokalist og frontmann for den engelske rockegruppa The Animals og senere gruppa War (opprinelig "Eric Burdon and War"). Han er kjent for sin kraftige og råe barytonstemme. Som gutt skal han ha blitt kastet ut av skolekoret fordi han overdøvet de andre.[7][8][9][10] Burdon hadde Ray Charles og Joe Turner som forbilder.[11]

Eric Burdon
FødtEric Victor Burdon
11. mai 1941[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Walker[3]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
EktefelleMarianna Proestou[4]
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Animals
War (1969–1971)
Eric Burdon & the Animals
Musikalsk karriere
SjangerRock, blues,[5] bluesrock, rhythm and blues, funkrock, psykedelisk rock, hardrock, tradisjonell metal, latinamerikansk rock, jazz-fusion, rock and roll
InstrumentVokal[6]
StemmetypeBaryton
Aktive år1960–
PlateselskapSPV, Columbia Records, Decca Records
Nettstedhttp://www.ericburdon.ning.com
IMDbIMDb
Eric Burdon på Commons

Burdon skriver i sin selvbiografi, Don't Let Me Be Misunderstood, at han som 10-åring så Louis Armstrong opptre på TV, hvilket vekket en stor interesse for bluesmusikk i ham.

The Animals rediger

 
The Animals på et bilde fra 1964. Fra venstre: Eric Burdon (bak), Alan Price, Chas Chandler (bakerst/høyest), Hilton Valentine og John Steel

Han var med å starte The Animals i Newcastle i 1962, da han sluttet seg til gruppen The Alan Price Combo Rhythm and Blues, som ble dannet i 1958, og denne skiftet navn like etter at Burdon ble med. The Animals spilte elektrisk basert blues-musikk og bluesrock og ble i USA et av de førende bandene i Den britiske bølgen som introduserte britisk musikk og mote til USA, sammen med grupper som The Beatles, The Who, The Rolling Stones, The Dave Clark Five og The Kinks.

Alan Price sluttet The Animals i i mai 1965 og trommeslageren John Steel fulgte etter i april 1966. Burdon hadde ofte antydet en oppløsning av bandet på grunn av uenigheter med Price. Burdon og trommeslager Barry Jenkins fornyet bandet og kalte det Eric Burdon and the Animals.

Burdons energiske opptreden og kraftfulle stemme var sentral på Animals-klassikere som «The House of the Rising Sun», «Baby Let Me Take You Home», «I'm Crying», «Boom Boom», «Don't Let Me Be Misunderstood», «Bring It On Home to Me», «We Gotta Get Out of This Place» «Don't Bring Me down», «It's My Life», «See See Rider», «Help Me Girl», «Monterey» og «Sky Pilot».

Eric Burdon and the New Animals rediger

Mot slutten av 1966 hadde alle de originale bandmedlemmene forlatt gruppa, inklusive Alan Price. Burdon startet da gruppa Eric Burdon and the Animals, med den senere Family-medlem John Weider og senere The Police gitaristen Andy Summers. De gikk også under navnet Eric Burdon and the New Animals og spilte en mer psykedelisk inspirert musikk, og fikk listetopper med sangene «San Franciscan Nights», «When I Was Young», «Sky Pilot» og «Monterey».

War rediger

Eric Burdon and the New Animals varte fram til 1969 da Burdon gikk med i den californiske funkrockgruppen War.[10] Deres første album sammen var fra april 1970 med navn Eric Burdon Declares «War», som blant annet inneholder de kjente sangene «Spill The Wine» og «Tobacco Road». I september samme år ga de ut dobbeltalbumet The Black-Man's Burdon, det siste kun med moderat suksess utover i 1971. Burdon kollapset på scenen under et astmaanfall, og forlot deretter gruppen.

Solo rediger

 
Burdon i 1973

Burdon innledet en solokarriere etter samarbeidet med War, og dannet et band med navn Eric Burdon Band. Her videreførte han sin hardrock/heavy metal/funkstil, og ga i desember samme år ut albumet Guilty!, hvor også Jimmy Witherspoon bidro. Bandet ga ut en rekke album og hadde omfattende turnevirksomhet, både i Storbritannia, USA og Tyskland. Flere av albumene ble spilt inn i både Tyskland og i Irland.

Burdon deltok i noen korte samlinger av det originale Animals i 1976 og 1983, men ikke noe av dette var av varig karakter, selv om de i 1983 ga ut singelen «The Night». I 1982 utkom den delvis biografiske filmen Comeback, med Burdon i hovedrollen som seg selv.

I 2004 kom hans første album med nytt materiale på 16 år, My Secret Life. Den ble fulgt opp med Athens Traffic Live året etter, spilt inn i Hellas og med en bonus DVD. I 2006 kom blues-R/B-albumet Soul of a Man, dedisert til Ray Charles og John Lee Hooker.

Han har hatt en rekke grupper som har opptrådt under navnet Eric Burdon Band, Eric Burdon's Fire Department eller lignende varianter med stadig skiftende musikere. Hans popularitet har gjennomgående vært større utenfor Storbritannia. Han reiser fortsatt rundt og opptrer, og var i Norge senest i 2005.

Privatliv rediger

Det er påstått at Eric Burdon er den såkalte «Eggman» i The Beatles' sang «I Am the Walrus». Dette skyldes at han ble kalt «Eggs» av sine venner, noe som skal stamme fra at han knuste egg over nakne jenter. I sin biografi sier Burdon at en slik episode en gang skjedde mens John Lennon var til stede, og han hadde da ropt «Go on, go get it, Eggman ...».

I 1967 giftet Eric Burdon seg med Angela "Angie" King, en engelsk/indisk hippie og modell knyttet til musikklivet. Året etter forlot hun ham og ble sammen med Jimi Hendrix, og hun og Burdon skilte seg i 1969. Hun ble myrdet i 1992 av en tidligere kjæreste.

I 1972 giftet Burdon seg med Rose Marks. Paret fikk datteren Alex sammen. De skilte seg i 1978.

I 1999 giftet han seg med Marianna Proestou, en gresk advokat.

Diskografi (Studioalbum) rediger

The Animals

  • 1964: The Animals (USA)
  • 1964: The Animals (UK)
  • 1965: The Animals on Tour
  • 1965: Animal Tracks (UK)
  • 1965: Animal Tracks (USA)
  • 1966: Animalisms (UK)
  • 1966: Animalization (USA)
  • 1966: Animalism (USA)
  • 1977: Before We Were So Rudely Interrupted (som "The Original Animals")
  • 1983: Ark

Eric Burdon & the Animals

  • 1967: Eric Is Here (USA)
  • 1967: Winds of Change
  • 1968: The Twain Shall Meet
  • 1968: Every One of Us (USA)
  • 1968: Love Is

Eric Burdon and War

  • 1970: Eric Burdon Declares "War"
  • 1970: The Black-Man's Burdon
  • 1976: Love Is All Around

Eric Burdon & Jimmy Witherspoon

  • 1971: Guilty!

Solo

  • 1971: Guilty! (sammen med Jimmy Witherspoon)
  • 1977: Survivor
  • 1980: Darkness Darkness
  • 1982: Comeback
  • 1988: I Used to Be an Animal
  • 1995: Lost Within the Halls of Fame
  • 2004: My Secret Life
  • 2006: Soul of a Man
  • 2008: Mirage
  • 2012: Eric Burdon & The Greenhornes
  • 2013: 'Til Your River Runs Dry

Eric Burdon Band

  • 1974: Sun Secrets
  • 1975: Stop
  • 1983: Power Company
  • 1985: That's Live

Eric Burdon's Fire Dept.

  • 1980: Last Drive

Bøker rediger

  • Burdon, Eric. I Used to Be an Animal, but I'm All Right Now. Faber and Faber, 1986. ISBN 0-571-13492-0.
  • Burdon, Eric (with J. Marshall Craig). Don't Let Me Be Misunderstood: A Memoir. Thunder's Mouth Press, 2001. ISBN 1-56025-330-4.
  • ¹Miles, Barry. Paul McCartney – Many Years From Now. Secker & Warburg, 1997. Page: 357. ISBN 0-436-28022-1.

Referanser rediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id burdon-eric[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 8ac37e712e6d4a27aaf40fc83d825933, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 102935, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.protothema.gr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1800, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Gifford, Storm. «Hilton Valentine, longtime guitarist for The Animals, dead at 77». nydailynews.com. Besøkt 31. oktober 2021. 
  8. ^ McCormick, Neil (1. februar 2021). «We Gotta Get Out of This Place: from Springsteen to Vietnam, how The Animals took over the world». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 31. oktober 2021. 
  9. ^ Clash, Jim. «A No-Holds-Barred Interview With The Animals' Eric Burdon, Still As Feisty As Ever». Forbes (engelsk). Besøkt 31. oktober 2021. 
  10. ^ a b Historien om rock. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518060. 
  11. ^ Rander, Tommy (1946-) (1977). Rockens rolle. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203088414. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eric_Burdon&oldid=23955780»