Erdapfel
Erdapfel (tysk, ordrett: jordeple) er en globus laget av tyskeren Martin Behaim (1459–1507) mellom 1491 og 1493, sannsynligvis i 1492. Han oppholdt seg da i hjembyen Nürnberg etter å ha vært i Portugal og seilt rundt i fjerne farvann, gjort seg så fortjent at han ble slått til ridder og gjort til medlem av det portugisiske kongehoff.
- Ordet Erdapfel er også på eldre tysk og i flere tyske dialekter ordet for «potet».
Globusen er en av de aller første globuser som noensinne ble laget. Det består av en metallball overtrukket av et kart malt av Georg Glockendon (død 1514).
Globusen ble til i en tidsalder der europeernes kunnskap om fjerne strender vokste raskt. Den her en diameter på 51 cm. De portugisiske erobringer og oppdagelser i Vest-Asia er på plass, og det eurasiske kontinent og mange av de sørøstasiatiske øyer er i prinsipp på plass, ofte med mange detaljer.
Intet av Amerika er med, ettersom Kristoffer Columbus ikke var kommet tilbake til Spania derfra – han kom ikke før i mars 1493. Globusen viser det europeiske kontinent vesentlig større enn det korrekte, og et stort osean mellom Europa og Asia, bare fylt med små og mellomstore øyer. Den mytiske Saint Brendan er med, Cipangu (Japan) og andre asiatiske øyer er alt for store. I Øst-Asia finner man navngitt blant annet Tartaria, Cathaja (Kina) og Thebet (Tibet). Feilplassert og anakronistisk, men likevel i rett del av verden, finner man også «Tangut» (vel tangutenes gamle rike).
Det skulle gå ytterligere noen år før man skjønte at man i vest hadde med et helt nytt kontinent å gjøre. Det forstod man generelt ikke før Amerigo Vespucci begynte å publisere sine oppdagelser i 1502. Behaims globus er dermed et av de siste bilder av hvordan europeerne forestilte seg verden rett før Amerika ble oppdaget. Det skulle gå helt til 1507 før det ble laget en globus som viste og benyttet navnet Amerika - den ble laget av Martin Waldseemüller.
Når man valgte å kalle globusen for Apfel (eple) kan det henge sammen med at de keiserlige riksregalier ble oppbevart i Nürnberg, og deriblant var selve rikseplet. På noen tyske dialekter er Erdapfel et ord for potet, men her er det ingen sammenheng – poteten var ikke kjent i Europa ennå på 1400-tallet.
Globusen stod i et mottagelsesrom i rådhuset i Nürnberg frem til tidlig på 1500-tallet. Så tok familien Behaim hånd om den. Siden 1907 har den vært på Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.
Allerede i 1477 hadde Donnus Nicolaus Germanus laget en globus til pave Sixtus IV. Men intet er kjent om denne.
Behaims Erdapfel var en uhyre fremskritt for kartografien, ettersom mån fra da av ikke lenger måtte nøye seg å ha seksjoner av geografien for øynene, men kunne se det hele i mer naturtro utforming.