Enrique Múgica
Enrique Múgica Herzog (født i 20. februar 1932 i San Sebastián i Spania, død 10. april 2020 i Barcelona) var en spansk advokat og politiker for Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Han var sitt lands justisminister fra 1988 til 1991.
| Enrique Múgica | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb. 1932[1] San Sebastián[1] | ||
| Død | 10. apr. 2020[2] (88 år) Madrid[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Madrid (akademisk grad: lisensiat i jus)[4] | ||
| Ektefelle | Tina Díaz | ||
| Søsken | Fernando Múgica Herzog | ||
| Barn | Daniel Múgica | ||
| Parti | Partido Socialista Obrero Español (1963–) Partido Comunista de España (1953–1963) | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden (1999)[5] Storkorset av Karl IIIs orden (1993)[6] Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1993)[7] Offiser av Æreslegionen Antonio de Sancha Award | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Múgica kom fra den baskiskdominerte landsdelen Guipúzcoa. Hans far var baskisk fiolinist; han ble drept i den spanske borgerkrig. Moren var fransk jøde av polsk bakgrunn.[trenger referanse] Hans bror Fernando ble drept av ETA-separatister i februar 1996.[trenger referanse]
Múgica var elev på marianistenes kollegium Santa María i San Sebastián. Han tok lisensgraden i rettsvitenskap ved Universidad de Madrid,[8] Det var på den tiden at han ble en uttrykt kritiker av Francisco Francos regime. I februar 1956 deltok han i studenturoligheter og ble av den grunn fengslet for tre måneder. Senere satt han igjen fengslet, fire ganger i løpet av en periode på to og et halvt år, på grunn av sin politiske aktivisme.[trenger referanse]
Politisk virke rediger
Han var i 1977 en av nygrunnleggerne av det lenge forbudte Partido Socialista Obrero Español (PSOE, Det spanske sosialistiske arbeiderparti). I 1977 ble han dessuten medlem av Congreso de los Diputados de la Transición, forsamlingen som ledet landet i overgangen mellom francotiden og et nytt styresett.
Han var justisminister i perioden 1988–1991. I sin periode sørget han for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Spania og Israel.[trenger referanse] En lov mot anonyme selskaper ble vedtatt, og det ble gjennomført strafferettsreformer som skulle munne ut i dannelsen av Juzgados de lo Penal.[trenger referanse] Han gikk kraftig ut mot insubordinasjonsbevegelsen mot den militære verneplikt, og erklærte at han ville utløse rettslige sanksjoner mot dem som under dekke av militærnekting av samvittighetsgrunner søkte å destabilisere den demokratiske stat og som ble støttet av radikale og voldelige elementer.[9]
Han var dessuten deputert kongressmann (for valgdistriktet Gipuzkoa; 1977–2000) og Spanias ombudsmann (2000–2010).[10]
Han døde 10. april 2020 som følge av covid-19 i Barcelona, i en alder av 88 år.[11]
Referanser rediger
- ^ a b Biblioteca Nacional de España, datos.bne.es, besøkt 11. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n81028242, besøkt 17. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ canales.diariovasco.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com, besøkt 20. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1999-5573[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1993-20840[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1993-20850[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://elpais.com/diario/1981/02/14/cultura/350953201_850215.html.
- ^ Rojo, Alfonso: Múgica, testigo de un PSOE que pasó a la historia. La Razón, 10. april 2020
- ^ Sitio Web del Defensor del Pueblo
- ^ Muere Enrique Múgica, ex ministro de Justicia y Defensor del Pueblo. La Razón, 11. april 2020