Enrico Letta

italiensk politiker

Enrico Letta (født 20. august 1966 i Pisa) er en italiensk politiker for sentrumvenstrepartiet Partito Democratico. Han var fra 28. april 2013 til 22. februar 2014 statsminister i Italia. Letta ledet en koalisjonsregjering som besto av Partito Democratico, Il Popolo della Libertà, Scelta Civica, Radicali Italiani, Unione di Centro og partiløse ministre.

Enrico Letta
FødtEnrico Letta
20. aug. 1966[1][2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
Pisa[4]
BeskjeftigelsePolitiker, akademiker, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Pisa (ukjent1994)
Scuola superiore di studi universitari e di perfezionamento Sant'Anna
EktefelleGianna Fregonara (2003–)[5]
FarGiorgio Letta
PartiPartito Democratico (2007ingen)
Democrazia è Libertà – La Margherita (20022007)
Partito Popolare Italiano (19942002)
Democrazia Cristiana (ukjent1994)
NasjonalitetItalia
UtmerkelserStorkors av Den sivile fortjenstorden (2013)[6]
Nettstedwww.enricoletta.it Rediger på Wikidata
Italias statsminister
28. april 2013 – 22. februar 2013
ForgjengerMario Monti
EtterfølgerMatteo Renzi
Signatur
Enrico Lettas signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Enrico Letta er sønn av matematikereren Giorgio Letta (født 1936), professor ved universitetet i Pisa, og hans hustru Anna. Faren stammer (likesom onkelen, politikeren Gianni Letta) fra Avezzano i provinsen L'Aquila.[trenger referanse]

Etter slutteksamen i statsvitenskap ved Universitetet i Pisa tok Letta doktorgrad med et arbeid om europarett ved Scuola Superiore Sant'Anna i Pisa.[trenger referanse]

Politisk virke rediger

Letta har tilhørt en rekke politiske partier. Han var aktiv i høyrepartiet Democrazia Cristiana til 1994 og var deretter med i Partito Popolare Italiano. En periode deretter tilhørte han Democrazia è Libertà – La Margherita. I Partito Democratico, der han har vært nestleder, tilhører han den moderate, katolske fløy.[7]

Letta var minister for europeiske saker fra 1998 til 1999 og minister for industri, handel og håndverk fra 1999 til 2001. Da han i 1998 ble minister i en alder av 32, var han den yngste i Italias historie til å besette en statsrådspost.[8] Fra 2006 til 2008 var Letta kabinettsekretær for regjeringen til Romano Prodi.

Letta ble første gang innvalgt i Deputertkammeret i 2001. Han satt i Europaparlamentet fra 2004 til 2008.[9] Deretter vendte han i 2008 tilbake til det italienske Deputertkammeret.[10]

I april 2013 ble han bedt av president Giorgio Napolitano om å danne regjering.[11] Den 27. april meddelte Letta at han vil danne en koalisjonsregjering.[12] Han ble innsatt i statsministerposten 28. april 2013.[13]

Matteo Renzi ble i desember 2013 ble valgt til ny partileder i Partito Democratico. Letta tapte støtten fra eget parti og den 14. februar 2014 leverte han sin avskjedssøknad.[14] 17. februar ble Matteo Renzi bedt om å danne ny regjering.[15]

Referanser rediger

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1966[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029514, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id letta-enrico, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.tag24.it, besøkt 5. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-2013-1287[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Italy’s Enrico Letta a party loyalist and bridge-builder», Financial Times, 24. april 2013.
  8. ^ «Profile: Italy's Enrico Letta», BBC News, 24. april 2013.
  9. ^ «Enrico LETTA», Europaparlamentet.
  10. ^ «LETTA Enrico - PD» Arkivert 26. august 2016 hos Wayback Machine., Italias deputertkammer.
  11. ^ «Napolitano ber Letta danne ny regjering», e24, 24. april 2013.
  12. ^ «Italy PM-designate Enrico Letta agrees new government», BBC News, 27. april 2013.
  13. ^ «New Italian 'grand coalition' government sworn in», BBC News, 28. april 2013.
  14. ^ «Sonderingene i gang i Italia», DN.no, 15. februar 2014.
  15. ^ Renzi skal danne regjering i Italia, nrk.no 17. februar 2014

Eksterne lenker rediger