Enniscorthy (irsk: Inis Córthaidh)[1] er den nest største byen i grevskapet Wexford i Irland. Ved folketellingen i 2016 hadde byen og omegn en befolkning på 11 381 innbyggere.[2]

Enniscorthy
Inis Córthaidh (ga)
Enniscorthy
LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapWexford
StatusBy (town)
Befolkning11 381 (2016)
Høyde o.h.60 meter
Posisjonskart
Enniscorthy ligger i Irland
Enniscorthy
Enniscorthy
Enniscorthy (Irland)
Kart
Enniscorthy
52°30′07″N 6°33′57″V

Byen ligger ved den pittoreske elven Slaney, omkring 24 km nord for byen Wexford. Den er lokalisert i umiddelbar nærhet til Blackstairs-fjellene og Irlands lengste strand, Curracloe,[3] som ble benyttet for å filme de alliertes landgangen i Normandie i juni 1944 for spillefilmen Redd menig Ryan (1998). Byen ligger ved tidevannsgrensen i elven, hvilket høyst sannsynlig er årsaken til at det oppsto en bosetning der. Elven har gravd ut en dyp kløft som gir et bratt landskap ved byen.

Det katolske bispedømmet Ferns har en katedral i byen, men det er også en rekke andre historiske bygninger som festningen Enniscorthy Castle fra slutten av 1100-tallet. Byen var det viktigste slagstedet for Wexford-opprøret i 1798.[4] Placenames Database of Ireland kaster ikke lys over opprinnelsen til byens stedsnavn Enniscorthy. Det kan forklares ved at inis betyr «øy», og det er mulig at Córthaidh er et gammelt personnavn: «Corthaidhs øy», eller eventuelt «øya med steiner».[1]

Historie rediger

Enniscorthy Castle rediger

 
Festningen Enniscorthy Castle fra slutten av 1100-tallet

Enniscorthy Castle er en imponerende normannisk høyborg, som ble bygget fra slutten av 1190-tallet og hans slektninger hadde festningen som residens fram til 1370-tallet. På begynnelsen av 1580-tallet leide den engelske poeten Edmund Spenser eiendommen som også omfattet festningen.[5]

Festningen var også en gang eid av den engelske statsmannen Henry Wallop (død 1599). Festningen var stedet for mange harde kamper under de brutale årene til Oliver Cromwell. Det var også preget av krigføring under Wexford-opprøret i 1798. Festningen huser idag Wexford County Museum, som inneholder omfattende materiale fra opprøret i 1798, samt gjenstander av lokal og landbruksmessig interesse.[6]

Vinegar Hill rediger

 
Høyden Vinegar Hill som har vært et betydningsfull sted for irske opprør.

Vinegar Hill (Cnoc Fhiodh na gCaor på irsk som oversettes som «bærtreets bakke»), en puddingformet høyde med utsikt over byen, var den største leiren og hovedkvarteret til opprørerne i 1798 som kontrollerte grevskapet Wexford i tretti dager mot langt overlegne styrker, før deres store nederlag den 21. juni samme år.[7] Imidlertid klarte mange å flykte sørover gjennom et spalte som ble etterlatt i de britiske linjene av general Francis Needham (nå kjent som «Needham's Gap»).[8][9]

Nasjonal senter for opprøret i 1798 rediger

National 1798 Rebellion Center er viet til historien og ettervirkningene av 1798-opprøret, og plasserer det inn i dets europeiske kontekst.[10] Det er lokalisert i et tidligere kloster. Senteret gir folk sjansen til å se hvilke kjente skikkelser som var involvert i 1798-opprøret, og viktigheten av at opprøret betraktes som fødselen av det moderne demokrati i Irland.[11]

Katedralen St. Aidan's rediger

 
Den katolske katedralen St. Aidan's fra 1843.

Etter lempelsen av straffelovene rettet mot irske katolikker på begynnelsen av 1800-tallet ble det mulig for det katolske samfunnet å vurdere å bygge en katedral for å erstatte den i Ferns som hadde blitt den irske kirke under den engelske reformasjonen. Katedralen St. Aidan's ble bygget i 1843 og ble formgitt av Augustus Welby Pugin, kjent for å ha tegnet Londons Palace of Westminster.[12] Katedralen er i samme nygotiske stil. Bemerkelsesverdige funksjoner omfatter blant annet den slående fasaden, en altertavle (reredos på engelsk)[13] skåret ut av gulaktig kalkstein franske Caen og et flott nordvindu med intrikate steiner. Katedralen ble senere mye renovert (i tråd med reformer kunngjort av Andre Vatikankonsil). Den ble restaurert til nesten original design i 1994 da autentiske farger, materialer og teknikker ble brukt. Restaureringen tok et år, i løpet av denne tiden ble det holdt katolske katedraltjenester ved den protestantiske kirken St Mary's Church i nærheten.

Opprøret i 1916 rediger

 
Monumentet for Seamus Rafter som lanserte Gaelic League i Enniscorthy. Han var sjef i Wexford-brigaden av det irske republikanske brorskapet under den mislykkede påskeopprøret i Enniscorthy i 1916.[14]

Under påskeopprøret i 1916 tok irske patrioter i Enniscorthy igjen sin plass i historien, da James Connolly ba om at Enniscorthy Volunteers skulle ta og holde jernbanelinjen for å forhindre forsterkninger fra å nå fram til Dublin. 600 frivillige tok byen, ledet av Robert Brennan, Seamus Doyle og J.R. Etchingham, omringet de politistasjonen, men forsøkte ikke å ta den. RIC-brakkene ble holdt av en politiinspektør og fem konstabler mens en RIC-sersjant og en konstabel forhindret opprørerne i å overta en bank i byen. De etablerte hovedkvarteret sitt ved Athenaeum, og holdt kontrollen til de ble bedt om å overgi seg av Pádraig Pearse.[15][16]

Frivillige etablerte også en sterk posisjon på Vinegar Hill, med utsikt over byen. Jernbanelinjen ble kuttet og menn ble sendt til Gorey og Ferns. Regjeringen svarte med å sende en styrke på mer enn 1000 mann for å gjenerobre Enniscorthy, og opprørerne trakk seg tilbake til sine stillinger på Vinegar Hill. Før fiendtlighetene kunne utvikle seg, kom nyhetene om at deres allierte i Dublin hadde overgitt seg, men de frivillige nektet å tro det. For å unngå blodsutgytelse tilbød hærsjefen oberst F. A. French sikker oppførsel for Wexford-lederne slik at de kunne dra til Dublin og høre om overgivelsen direkte fra Pearse. Det var ingen omkomne.

Tidlig luftfart rediger

Den første vellykkede flyturen fra Storbritannia til Irland ble foretatt fra den walisiske kystbyen Goodwick den 22. april 1912 av Denys Corbett Wilson, som fløy et fransk fly, en Blériot XI. Flyturen varte i en time og 40 minutter, med landfall nær Enniscorthy, Irland. Prestasjonen ble minnet i Centenary Celebrations (hundreårsfeiringene) holdt i Goodwick og tvillingbyen Fishguard helgen 21./22. april 2012 og i et spesialoppdrag av Derek Webb, kalt «100 Minutes» som ble framført i Fishguard og Wexford samme uke.[17]

Vennskapsby rediger

Enniscorthy har følgende vennskapsbyer:

Referanser rediger

  1. ^ a b «Inis Córthaidh/Enniscorthy», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Sapmap Area – Settlements – Enniscorthy» Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., Census 2016. CSO
  3. ^ «Curracloe», Visit Wexford
  4. ^ «The 1798 Rebellion – a brief overview», The Irish Story
  5. ^ «Spenser, Edmund», Oxford Dictionary of National Biography
  6. ^ «Wexford County Museum», Ask About Ireland. Merk, ikke forveksles med amerikanske Wexford County Historical Society Museum (WCHS)
  7. ^ Norris, David A. (2015): «Massacre at Vinegar Hill», Warfare History Network
  8. ^ «S9936 : Darby's or Needham's Gap», Geograph.ie
  9. ^ «The Rebellion of 1798», Concise History of Ireland
  10. ^ «National 1798 Rebellion Center», offisielt nettsted
  11. ^ «National 1798 Rebellion Center», tidligere nettsted
  12. ^ «St. Aidan's Cathedral». Arkivert fra originalen den 11. september 2005
  13. ^ «reredos (n.)», Online Etymology Dictionary
  14. ^ Gleeson, James (2004): Bloody Sunday: How Michael Collins's Agents Assassinated Britain's Secret Service in Dublin on November 21, 1920. Lyon's Press. ISBN 978-1-59228-282-1; s. 32–.
  15. ^ «The Easter Rising in County Wexford», County Wexford 1916
  16. ^ «Easter Rising, Enniscorthy 1916: writing about a revolution», The Irish Times
  17. ^ «Goodwick marks centenary of first flight», Daily Post, Wales
  18. ^ «Enniscorthy Twinning» (PDF). Wexford County Council Report, s. 108. Arkivert fra originalen (PDF) den 4. oktober 2008

Eksterne lenker rediger