Enhetstesting

type programvaretesting hvor individuelle deler testes for å se om de er egnet for bruk (validering)

Enhetstesting er en type programvaretesting som blir brukt innen programmering, hvor individuelle deler av kildekode eller dataprogrammer, sammen med tilhørende kontrolldata, brukerprosedyrer og operasjonsprosedyrer, testes for å se om de er egnet for en gitt type bruk.[1] En kan si at en testenhet er den minste testbare enhet som tilbyr en gitt funksjon. I prosedyrisk programmering kan en enhet være en komplett modul, men det er vanligere at en funksjon eller prosedyre brukes. I objektorientert programmering er en testenhet ofte et helt grensesnitt, for eksempel en klasse, men kan også være en enkelt metode (funksjon).[2] Enhetstester er korte programfragmenter[3] skapt av programmerere eller av og til hvitboks-testere i løpet av utviklingsprosessen. Enhetstesting er grunnlaget i komponenttesting.[4]

Ideelt så er hvert testtilfelle uavhengig fra alle andre. Substitutter slik som metodestubber, etterlingningsobjekter,[5] fakes, og testrammer kan bli brukt for å assistere testing av en isolert modul. Enhetstester blir typisk skrevet og kjørt av programvareutviklere for å verifisere at kode tilfredsstiller krav til design og oppførsel.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Kolawa, Adam (2007). Automated Defect Prevention: Best Practices in Software Management. Wiley-IEEE Computer Society Press. s. 426. ISBN 0-470-04212-5. 
  2. ^ Xie, Tao. «Towards a Framework for Differential Unit Testing of Object-Oriented Programs» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 23. juli 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2012. Besøkt 27. september 2015. 
  3. ^ «Unit Testing». Arkivert fra originalen 29. april 2012. Besøkt 6. januar 2014. 
  4. ^ «ISTQN Exam Certification». ISTQB Exam Certification. Besøkt 12. mars 2015. 
  5. ^ Fowler, Martin (2. januar 2007). «Mocks aren't Stubs». Besøkt 1. april 2008. 

Eksterne lenker rediger