Engelsk setter
Engelsk setter (FCI #002) tilhører de eldste stående fuglehundene man kjenner til og noen[hvem?] mener de fantes i England alt på 1500-tallet. Denne hunderasen var Norges 4. mest populære hund ifølge NKKs statistikk for perioden 2000–2004.
| Engelsk setter | |||
|---|---|---|---|
| Klassisk setter | |||
 | |||
| Hundetype | Stående fuglehund, settere | ||
| Opprinnelse | Storbritannia | ||
| Egenskaper | Jakt- og familiehund | ||
| Livsløp | 9-11 | ||
| Størrelse | Middels (15-25 kg) | ||
| Passer for | Jegere og aktive friluftsfolk | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 7 seksjon 2 (FCI #002) | ||
| AKC | Sporting Group | ||
| CKC | Sporting Dogs | ||
| KC | Gundogs | ||
| UKC | Gun dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Engelsk setter er den eldste av setterene, og noen mener den fantes alt på 1500-tallet. I 1576 skrev John Caius om en spesielt langbent hund som ble benyttet til å jakte rapphøns i boka si om «English Dogges». Denne hunden tok stand og markerte fuglens posisjon, i motsetning til mer kortbente spaniels som snarere jaget fuglen inn i nett. Dette er trolig den første beskrivelsen man har av en setterlignende hund, men det er lite trolig at den kan kalles engelsk setter. Det er mer trolig at denne rasen først oppsto noe senere, kanskje omkring år 1700.
Opprinnelig ble det brukt til nettjakt på fugl. Den gikk lenge under navnet laverack setter, oppkalt etter Edward Laverack (trolig 1800–1877, men kildene varierer noe) som gjennom innavl og kryssavl (trolig med spansk pointer og diverse spaniels) forbedret rasen under en 50-års periode på 1800-tallet. Den første utstillingen med engelsk setter ble holdt ved Newcastle i 1859. Den nye typen ble akseptert av The Kennel Club i 1873. Som sådan ble rasen eksportert til Frankrike i 1879, og den første raseklubben ble etablert i 1891.
Engelskmenn skiller mellom vanlig engelsk setter (også kalt laverack setter) og såkalt working setter (også kalt llewellin setter). Llewellin setter er en slags arbeidshund, formet av Richard Purcell Llewellin (1840–1925) med basis i førstnevnte type.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Engelsk setter er selve prototypen hva settere angår. Den er en middels stor, langhåret, harmonisk bygget fuglehund. Den skal ha god reisning, virke edel, og gi inntrykk av evne til stor fart og utholdenhet. Sett fra siden skal hunden virke rektangulær.
Den skiller seg fra irsk setter og gordon setter gjennom å ha en hvit-gråhvit grunnfarge med enten rødbrune (i mange nyanser) eller sorte flekker og spetter. Det finnes også en såkalt tricolor (hvit, sort og tan/brun). Pelsen er lang og glatt. Kort og fin på hodet og framsiden av beina, middels lang ellers på kroppen, og lang og fin på baksiden av beina. Undersiden av halen og buken skal ha såkalt fanepels (lang pels). Foran i brysten er også pelsen noe lengre enn ellers og silkeaktig.
Kroppen er middels lang og brystkassen skal ikke være for bred, men dyp. Kort rygglinje og bred og lett velvet lende. Hodet skal være høyere enn bred og ha tydelig markert stopp. Hannene veier typisk 20-25 kg, mens tispene gjerne er noe lettere. Skulderhøyden varierer normalt fra ca. 52-64 cm.
Bruksområde rediger
Engelsk setter er en typisk jakthund på fugl. Den søker gjerne mer vidstrakt enn gordon setter, og regnes som dyktig og energisk fuglehund som passer i alle typer terreng, selv om den opprinnelig var avlet for å jakte på våtmark og sumplignende terreng. Den er også er ypperlig familiehund, spesielt for folk som er glade i å ferdes mye ute i naturen.
Lynne og væremåte rediger
Engelsk setter er en godlynt, energisk og svært utholdende hunderase som trenger mye mosjon for å trives maksimalt. Den er forholdsvis rolig av natur, regnes som lett å håndtere og skal være flink med barn. Pelsen krever normalt vedlikehold, men må undersøkes jevnlig for flått o.l.