Energimerking av bygg

Energimerking av bygninger og boliger er en ordning for å evaluere byggets energikvalitet.

I Norge er energimerking av bygninger styrt av Energimerkeforskriften. Denne forskriften ble vedtatt 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven, og setter bestemmelser for hvilke type bygg som må energimerkes og hvor ofte. Energimerking er pliktig fra 1. juli 2010. EUs bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ligger til grunn for ordningen.

Energimerkeforskriften beskriver også plikten til energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Plikten gjelder regelmessig energivurdering av kjelanlegg (basert på fossile brensler) og ventilasjons- og romkjøleanlegg.

Hvilke bygg omfattes av ordningen

Følgende regler gjelder for merking av bygninger i Norge:

Type	Ordning
Enebolig, leilighet, rekkehus/to - eller fire - mannsbolig	Boligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av boligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker.
Hytter/ fritidsboliger	Fritidsboligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av fritidsboligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker.
Nyoppført bolig som ikke selges	Boligen eller bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk.
Private og offentlige yrkesbygg	Bygningen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må fremvise en energiattest til kjøper eller utleier. Bygninger under 50 m2 er unntatt ordningen.
Yrkesbygninger over 1000 m²	Bygningen skal alltid ha energiattest. Energiattesten skal plasseres synlig for brukerne av bygningen, typisk i resepsjon eller hovedinngang.
Nyoppført yrkesbygning	Bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk.

§ 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

Følgende boliger og bygninger er unntatt fra plikten til å ha energiattest:

• a) frittstående bygninger med mindre enn 50 m² bruksareal,
• b) selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg,
• c) eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål,
• d) boliger og bygninger som er vedtatt vernet på grunn av miljøet, arkitektur eller historikk, der gjennomføring av energisparetiltak ikke er gjennomførbare på grunn av vernekrav,
• e) driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
• f) industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
• g) bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning.

Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning benyttes som beskrevet over, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra pliktig energimerking.

Energiattest

Energimerking resulterer i en energiattest. Attesten har en gyldighetsperiode på 10 år, men kan fornyes ved ønske. Energiattesten skal inneholde energimerke, oppvarmingsmerke, energibruk, tiltaksliste og sammendrag.

Energimerket

Energimerket oppsummerer energitilstanden for bygningen med en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren blir gitt ut ifra beregnet levert energibruk pr. kvm. I beregningen er både de brukeravhengige parameterne og klima normalisert for å uttrykke bygningen og de tekniske installasjoners tilstand og ikke brukeren. Bestemmelser for hvordan beregningene skal utføres er gitt i NS 3031. Energikarakterskalaen går fra A - G og er lagd slik at bygninger som oppfyller minimumskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk, men som ikke benytter solenergi eller varmepumpe til oppvarming, under normale forhold vil få karakteren C eller D. Energikarakter A og B er normalt forbeholdt bygninger hvor det er gjort investeringer utover byggeforskriftenes krav. Oppvarmingskarakterskalaen går fra rød til grønn i fem trinn og uttrykker i hvor stor grad bygningen er utstyrt for å bruke fornybare energikilder annet enn elektrisitet til oppvarming av rom og vann. Oppvarming med elektrisitet eller olje gir dermed rød oppvarmingskarakter.

Karakterskalaen er inndelt i 13 bygningskategorier, og spesifiserer grenseverdier ut ifra beregnet kWh / m². Verdiene i tabellen under er endringen juni 2015. Grenseverdiene blir endret når energikravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk blir revidert, og vil trolig bli innskjerpet gradvis ned mot nullenergi innen 2050, i tråd med nedtrappingsplanen beskrevet i EUs bygningsenergidirektiv (EPBD recast). De til enhver tid gjeldende grenseverdiene er publisert på www.energimerking.no

Bygningskategori	A	B	C	D	E	F	G
Småhus	<79+1600/A	<118+1600/A	<158+1600/A	<231+1600/A	<305+1600/A	<458+1600/A	>458+1600/A
Boligblokker	<67+650/A	<100+650/A	<134+650/A	<184+650/A	<235+650/A	<353+650/A	>353+650/A
Barnehager	<90	<135	<180	<228	<276	<414	>414
Kontorbygg	<84	<126	<168	<215	<263	<395	>395
Skolebygg	<79	<118	<158	<208	<359	<389	>389
Universitets- og høyskolebygg	<95	<143	<191	<240	<289	<434	>434
Sykehus	<179	<268	<358	<416	<475	<713	>713
Sykehjem	<136	<203	<271	<328	<384	<576	>576
Hoteller	<135	<202	<269	<321	<373	<560	>560
Idrettsbygg	<109	<164	<218	<272	<325	<488	>488
Forretningsbygg	<129	<194	<258	<309	<360	<540	>540
Kulturbygg	<105	<158	<210	<256	<302	<453	>453
Lett industri, verksteder	<106	<159	<212	<270	<329	<494	>494

Målt energibruk

Faktisk energibruk vil kun bli oppgitt i attesten hvis eier har oppgitt forbruket sitt. For yrkesbygg som er i drift er det pliktig å oppgi målt energibruk.

Tiltaksliste

Tiltakslisten skal oppgi energieffektiviserende tiltak som eieren bør vurdere for å redusere bruken av energi. Tiltakslisten vil være mindre konkret jo færre opplysninger som er oppgitt om bygget. Tiltakene kan være:

• Bygningsmessige tiltak
• Tiltak på sanitæranlegg
• Tiltak på luftbehandlingsanlegg
• Tiltak på elektriske anlegg
• Tiltak på varmeanlegg
• Tiltak utendørs
• Brukertiltak

Sammendrag av opplysninger som er registrert om bygningen eller boligen

Sammendraget gjengir de viktigste dataene som er oppgitt som grunnlag for energimerkingen. Dette gir leseren av attesten mulighet til å kontrollere at de viktigste parametrene er riktige.

Beregningsverktøy

Følgende applikasjoner er tilgjengelige:

• www.energimerking.no, som forvaltes av ENOVA, har en integrert beregningskjerne som benytter en månedsstasjonær beregningsmetode. Denne metoden oppfyller minstekravene gitt i NS 3031, men er uegnet for store bygninger eller de med kjølebehov. Alternativt må man laste opp beregningsresultater (XML-fil) fra en validert tredjepart beregningsprogram med dynamisk timesberegning:
• SIMIEN, levert av Programbyggerne AS. Dette er en dynamisk timesberegning, med én termisk masse-node per sone. Den er validert til klasse C (<15% avvik) iht. validerings-standarden EN 15265. Programmet lagrer beregningsresultatet i en XML-fil. Brukeren deretter logger inn i www.energimerking.no og manuelt laste opp XML-filen.
• TEK-sjekk, levert av SINTEF Community. I likhet med SIMIEN er dette er en dynamisk timesberegning, med én termisk masse-node per sone. Den er validert til klasse A (<5% avvik) iht. validerings-standarden EN 15265. TEK-sjekk laster opp beregningsresultatet til www.energimerking.no, som automatisk sender energimerket i retur pr e-post.

Se også

• Energimerking av forbruksartikler

Eksterne lenker

• www.energimerking.no – ENOVAs sider om energimerking av bygg