Ene Mihkelson
Ene Mihkelson (født 21. oktober 1944 i Tammeküla, død 20. september 2017 i Tartu) var en estisk forfatter, særlig av lyrikk.
| Ene Mihkelson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1944[1] Tammeküla | ||
| Død | 20. sep. 2017[1][2] (72 år) Tartu | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Estland | ||
| Språk | Estisk | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Den hvite stjernes orden Herder-prisen Æresborger i Tartu | ||
Mihkelson studerte litteraturvitenskap og arbeidet som lærer, og som forsker ved Estlands litteraturmuseum. Det meste av livet arbeidet hun som forfatter.
Hennes første litterære verk ble publisert i 1967, men den første diktsamlingen utkom ikke før i 1978. Ettersom faren var en aktiv opposisjonell, hadde hun problemer med å bli utgitt i sovjettiden. Hun publiserte ti diktsamlinger, fire romaner, én essaysamling kalt Kirjanduse seletusi (Litteratur forklart) og én novellesamling kalt Surma sünnipäev (Dødens fødselsdag).
Mihkelsons lyrikk er i frie vers, uten metrikk og rytme, men karakterisert ved sin intensitet, allegorier og metafysiske emner. Hun refererte ofte til barndomserfaringer, estisk mytologi og estisk historie.
Hun mottok Juhan Livi-prisen i 1994 og 1999, Estlands kulturfonds litteraturpris i 2001, og i 2006 fikk hun den tysk-østerrikske Herderprisen.