En dag i oktober

En dag i oktober er Sigurd Hoels tredje roman, utgitt i 1931. Handlingen utspiller seg i løpet av ett døgn (10. oktober 1930 og natt til 11. oktober) i «nr 27», en fireetasjes leiegård i en stille sidegate til Ullevålsveien, ved St. Hanshaugen i Oslo. Ifølge litteraturhistorikeren Philip Houm var Hoel inspirert av amerikaneren Elmer Rices skuespill Street scene fra 1929 i bruk av tidens og stedets enhet: «Formen passer fortrinlig til den oppgaven Hoel hadde stilt seg: å gi et raskt og satirisk tverrsnitt gjennom samtidens borgerlige liv, nærmere bestemt det ekteskapelige liv».

Boken beskriver de forskjellige beboernes liv, og regnes derfor som en kollektivroman, den første norske roman av denne typen. Kjølv Egeland skrev i etterordet til bokklubbutgaven (1987): «Noen kollektivroman – som ofte påstått – har vi imidlertid knapt med å gjøre. Huset er intet «kollektiv», bare en tilfeldig adresse. Verket dreier seg ikke om samhandling, men om et naboskap som for det meste er halvveis forgiftet.» Imidlertid kan det samme sies om Berlin Alexanderplatz fra 1929 som likevel betegnes som kollektivroman.

Nordens ledende forlag gikk i 1931 sammen om en romankonkurranse i to trinn: Først en konkurranse innenfor det enkelte land, så en finale mellom vinnerne. Sigurd Christiansen vant både den norske og den nordiske førstepris med To levende og en død, mens Sigurd Hoel kom på annenplass i begge konkurranser med En dag i oktober. Både konkurranseformen og juryens rangering vakte debatt, men det oppsiktsvekkende var det nordiske kultursamarbeidet som lå bak, lenge før Nordisk Råd. Alle bøkene i finalen ble utgitt i deltakerlandene, og nådde ut til og ble lest av et stort fellesnordisk publikum.

En dag i oktober ble stemplet som svinsk og umoralsk, og utløste en opphetet verdi- og kulturdebatt som startet med Fredrik Ramms innlegg med overskriften «En skitten strøm flyter over landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. I samtiden ble Hoels bok kritisert både for å være for preget av psykoanalysen, og for at den ikke hadde et gjennomført psykoanalytisk perspektiv. Hoel avviste at det var spor av psykoanalyse i boken, og pekte på at hans egen lesning om emnet lå 10-12 år tilbake i tid.

Rammen av stedets og tidens enhet brytes for ett av parenes vedkommende, og disse blir en slags hovedpersoner, midt i det brede tverrsnittet. Allerede i åpningskapitlet presenteres den unge Tordis Ravn som har forlatt sin mann og leier et værelse i gården, der hennes vakre utseende vekker oppsikt og sjalusi. Hennes vandel forarger øvrige beboere, og hennes nervesammenbrudd bringer dem til forlegenhet. Ektemannen dr. Ravn er en distansert naturvitenskapsmann, og Houm mener at Ravn «blir en ny utgave av forfatterens hovedfigur: mannen som sviker sin elskede, fordi han ikke tør binde seg – fordi han ikke har kjærlighet nok». Da Tordis i fortvilelse trygler sin mann om å få komme «hjem», avviser han henne med et skuldertrekk. Han angrer seg samme kveld, men kommer for sent.

En dag i oktober ble filmatisert i 1956, som Egen inngang, regissert av Hasse Ekman.