Emma Goldman (1869–1940) var en forfatter og politisk agitator. Hun regnes som en av de store i anarkismens historie.

Emma Goldman
Født27. juni 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kaunas (Guvernementet Kovno, Det russiske keiserdømmet)[5]
Død14. mai 1940[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Toronto[6]
BeskjeftigelsePolitisk aktivist, anarkist, journalist, politisk filosof, kvinnesaksforkjemper, foredragsholder, forlegger, fredsaktivist, selvbiograf, sykepleier, skribent, filosof Rediger på Wikidata
EktefelleJacob Kershner
Partner(e)Aleksander Berkman[7]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
USA (18871908)[8]
Storbritannia (1925–)[8]
GravlagtIllinois
Haymarket Martyrs' Monument[9]
Signatur
Emma Goldmans signatur

Hun ble født i Kaunas av jødiske foreldre. Da hun var ung besøkte hun St. Petersburg, der hun kom i kontakt med russiske opposisjonelle narodniker.

I USA rediger

 
Goldman sammen med Alexander Berkman rundt 1917-1919.

Goldman emigrerte til USA i 1889. Hun tok etternavnet Goldman da hun giftet seg med en annen innvandret russisk jøde. Hun gikk fra denne mannen etter kort tid. Hun møtte siden Alexander Berkman, også en jødisk-russisk innvandrer, og fant i ham en sjelevenn. De hadde et livslangt politisk og personlig forhold.

Berkman fikk i 1892 16 års fengsel for et attentat på en fabrikkeier under en arbeidskonflikt. Denne hendelsen førte til en stor debatt blant anarkistene om slike individuelle terrorhandlinger, som var en arv fra desperate opposisjonelle i det autoritære tsar-Russland. Goldman mente hun måtte forsvare Berkman, men endret syn på terrorisme etter dette, og mente senere at metodene i den revolusjonære kampen må være i samsvar med målet.

Goldman arbeidet i tekstilindustrien, som hadde tolvtimersdager på denne tiden. Likevel leste hun mye på fritiden, og sluttet seg til Mikhail Bakunins ideer. Gruppene av radikale innvandrere hadde lite kontakt med vanlige amerikanere. I de kretsene som Goldman var en del av, diskuterte de på tysk eller jiddisch, og avisene de utgav var som regel på tysk.

Goldman var også en tidlig feminist. Men hun var klar motstander av den puritanismen og seksualfiendtligheten hun mente å finne i den amerikanske kvinnebevegelsen. Det samme gjaldt også blant mange mannlige revolusjonære. Hun mente for eksempel at prevensjonsopplæring var et svært viktig tema. Goldman så på kvinnefrigjøringen som en del av klassekampen, verken uavhengig av eller overordnet denne.

Viktige saker Goldman agiterte for var åttetimersdagen, fagorganisering av kvinner, kampen mot deltakelse i første verdenskrig og kamp for ytringsfriheten. I 1906 startet hun bladet Moder Jord med både politisk og litterært innhold. For å leve arbeidet hun, i tillegg til skrive- og foredragsvirksomheten, som sydame, sykepleier og jordmor.

 
Politifoto fra 1901.

Myndighetene var etter både henne og andre radikale, og i 1903 kom det faktisk en egen anti-anarkistlov i USA. Hun ble beskyldt for å ha oppfordret til opprør (sedition), og å støtte terrorisme, etter voldelige aksjoner som ofte var fremprovosert av politiet selv. Hun ble også arrestert på mistanke om å ha vært involvert i Leon Czolgosz' mord på USAs president William McKinley, men løslatt da man ikke fant noen bevis. Bladet «Moder Jord» ble ikke sendt ut med posten, de måtte gå fra kontoret, og det ble gjort flere forsøk på å ta fra henne statsborgerskapet og få henne deportert. I 1919 skjedde nettopp dette. Hun ble sammen med Berkman og andre venstreorienterte deportert til Sovjet-Russland.

Under den russiske revolusjon rediger

Den russiske revolusjonen hadde gjort Goldman oppglødd, og hun kunne ikke skjønne hvorfor russiske anarkister var skeptiske til bolsjevikene. Oppholdet i landet førte imidlertid til at hun endret syn, spesielt etter at Kronstadt-opprøret ble slått ned i 1921. Hun reiste fra landet med en ny overbevisning om at målet aldri kan rettferdiggjøre midlene, at metodene en bruker ikke kan stå i motsetning til det målet man har.

Goldman var uten statsborgerskap fra 1921 til 1925, og flyttet fra by til by i Europa. Hun fikk til slutt britisk statsborgerskap etter et proformaekteskap med en engelskmann. Hun bodde likevel lite i Storbritannia og oppholdt seg heller i Frankrike og Sveits.

I Norge rediger

I april 1932 besøkte Goldman Norge. I Oslo talte hun på 2–3 møter arrangert av Oslo Arbeiderparti og Arbeiderpartiets studentgruppe, da Det Norske Studentersamfund i Oslo, «landets frieste talerstol», nektet gjennom det kommunistiske («motdagistiske») styret å la henne tale der. Temaene var «Den amerikanske klassejustis» og «En anarkists liv». Til Alarm nr. 10/1932, organet til Norsk Syndikalistisk Føderasjon, beklaget hun at den anarkistiske bevegelsen for tiden var død i Norge.

Under den spanske borgerkrig rediger

Under den spanske borgerkrigen drev Goldman støttearbeid for de spanske anarkistene i Federacion Anarquista Iberica/Confederacion Nacional del Trabajo (FAI/CNT), som var en massebevegelse frem til de ble undertrykket under Francisco Franco.

Død rediger

Goldman døde i Canada i 1940.

Referanser rediger

  1. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 55270[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0030359[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Emma Goldman: An Intimate Life[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 435[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Notable Names Database, NNDB 840/000024768[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ npgallery.nps.gov[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger