Emil Schreiner
Emil Theodor Schreiner (født 26. november 1831 i Christiania, død 15. november 1910) var en norsk klasisk filolog og pedagog som skrev bøker om språket latin.[3]
| Emil Schreiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1831[1][2] Christiania | ||
| Død | 15. nov. 1910[1][2] (78 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, klassisk filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Erling Schreiner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Liv og virke rediger
Han var sønn av Peter Heinrich Schreiner (1794–1880) og Andrea Wiborg (1801–82). Faren var innvandret i 1819 fra Flensburg i Tyskland og drev som ivrig kjøpmann i jernvare-bransjen, var frimurer og ridder av Vasaordenen.[4]
De bodde i Kirkegaten og var ukentlig vertskap for Emil og hans studievenner som Cathrinus Bang, Sophus Bugge og Hartvig Lassen.
Schreiner hadde tatt examen artium i 1849 ved Christiania katedralskole og ble cand. philol. i 1855. Så var han ett år og studerte filologi i Berlin og jobbet litt ved Nissens Latin- og Realskole.
Han drev fra 1859 til 1862 egen latinskole i Christiania. Den hadde i 1855 blitt opprettet av overlærer Harald Wilhelm Ottosen (1830–99) og senere høyesterettsadvokat Anton Vilhelm Heiberg (1831–85), da med navnet Latinskolen for ældre elever.[5] Emil overdro skolen videre i 1862 til Fredrik Gjertsen, som fra 1869 kalte den Gjertsens skole.[6]
Etter noen år som universitetsstipendiat i klassisk filologi, ble han i 1863 adjunkt og i 1864 overlærer ved nevnte katedralskole. Da rektor Johan Vibe var syk 1870–72 var det Emil som måtte vikariere, samtidig som han forfattet den mye brukte Latinsk Sproglære til Skolebrug, først utgitt i 1871.
I 1872 giftet Emil seg med søskenbarnet Gunhild Heiberg Wiborg (1848–1932). De ble foreldre til kjemikeren Erling Schreiner (1884–1929).
Fra 1872 til 1877 var han rektor ved Skiens Latinskole og kom med flere læreboker om latin. Det var i denne perioden han trakterte cello i en kvartett med overlærer Vincent Stoltenberg.[7]
Fra 1877 til 1894 var han rektor ved Drammen latinskole. I 1882 tilkom ham en ridder av St. Olavs Orden og i 1887 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Fra 1894 til 1907 var han tilbake i hjembyen, som rektor ved katedralskolen i Christiania der han etterfulgte nyss avdøde Carl Arnoldus Müller (1818–1893). Han ble i 1897 kommandør i 2. klasse.
Schreiner var medlem av undervisningsrådet og av kommisjonen som var nedsatt i 1890 og utarbeidet et utkast til loven av 1896 om høyere skoler.
Utgivelser rediger
- Schreiner, E. (1866). Om Forholdet mellem Rhythmus og Metrum. Christiania: Skolen.
- Schreiner, E. (1877). Latinsk Sproglære til Skolebrug. Christiania: Cappelen.
- Schreiner, E. (1880). Latinsk vocabularium til skolebrug. Christiania: Cammermeyer.
- Schreiner, E. (1881). Kortfattet latinsk Ordføiningslære til Brug i Middelskolen. Christiania: Cappelen.
- Jan Christian Johanssen og Marius Nygaard og Emil Schreiner (1887). Latinsk ordbog. Christiania: Cappelen.
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Emil_Schreiner[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Emil Theodor Schreiner, Norsk biografisk leksikon ID Emil_Schreiner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schreiner, Emil Theodor i Salomonsens Konversationsleksikon, (anden utgave, 1915–30).
- ^ Fleischer, Martha Wiborg (1925). Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh. Oslo: Bye.
- ^ Einar Haffner (1929). Gjertsens skole, Frogner skole.
- ^ Aas, Einar (1935). Kristiania katedralskole i det nittende århundre. I kommisjon: Jacob Dybwad.
- ^ Einar Østvedt (1972). Skien gymnas gjennom halvannet sekel. [Skolen].