Emil Joseph Diemer (født 15. mai 1908 i Radolfzell, død 10. oktober 1990 i Fussbach/Gengenbach) var en tysk sjakkmester. Diemer skrev hyppig mellomnavnet sitt som Josef.

Emil Joseph Diemer
Født15. mai 1908[1]Rediger på Wikidata
Radolfzell am Bodensee
Død10. okt. 1990[2][1]Rediger på Wikidata (82 år)
Gengenbach
BeskjeftigelseSjakkspiller, forfatter Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland

I 1931 var Diemer arbeidsledig og bestemte seg for å bli med i NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var til stede på ved alle de viktige internasjonale sjakktilstelningene og dukket opp i mange nazistiske aviser og magasiner. I 1942-1943 deltok han i en korrespondanseturnering med Klaus Junge blant andre.

Etter krigen skrev han i et utall små magasiner, blad og aviser, solgte sjakkbøker, ga simultanoppvisninger, men fant snart ut at det var vanskelig å livnære seg på denne måten. Som en middels sjakkmester var suksessene i sjakk få. Det var ikke før 1956, i Nederland, at Diemer først oppnådde virkelig suksess som sjakkspiller ved å vinne «the Reserves Group» i Hoogovens-turneringen, og senere i det åpne nederlandske sjakkmesterskapet. Interessen for sjakk falmet og interessen for Nostradamus økte, den kjente klarsynte franskmannen fra det femtende århundret. I 1965 ble Diemer lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Direktøren på institusjonen konkluderte med at sjakk ble for mye for Diemers nerver og forbød ham å spille det lenger. Men seks år senere skjedde mirakelet. I 1971 kom en ung beundrer og fikk Diemer ut av institusjonen og fikk kansellert Diemers forbud mot å spille sjakk. Diemer ble medlem av den tyske sjakkforeningen og den unge beundreren sikret Diemer plass på førstebordet til et lag.[3]

Diemer spilte mange uortodokse åpninger slik som Diemer-Duhm gambiten (1.d4 d5 2.e4 e6 3.c4) og Alapin-Diemer gambiten (1.d4 e6 2.e4 d5 3.Le3), men han er mest kjent for hans forbedring av en gammel idé av Armand Edward Blackmar (1.d4 d5 2. e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3), mest kjent som Blackmar-Diemer gambiten.[4]

Litteratur rediger

  • Georg Studier, Emil Josef Diemer. Ein Leben fuer das Schach im Spiegel der Zeiten, Manfred Maedler Verlag 1996 (Tyskland)
  • Dany Senechaud, Emil J. Diemer, missionnaire des échecs acrobatiques, Poitiers 1997 (Frankrike), 2003 (3rd ed.)[5]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger