Elise Welhaven Gunnerson

Elise Welhaven Gunnerson (født Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven[2] 17. desember 1850 i Tromsø, død 26. mars 1937) var en norsk redaktør, mest kjent som forkjemper for kvinnesaken og kvinners stemmerett.[3]

Elise Welhaven Gunnerson
Født17. des. 1850Rediger på Wikidata
Død26. mars 1937[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
EktefelleSven Rudolf Gundersen
NasjonalitetNorge

Hennes far var presten Johan Ernst Welhaven (født 1818), sønn av Johan Ernst Welhaven, hennes tante var forfatteren Elisabeth Welhaven og hennes onkel Johan Sebastian Welhaven. Faren var stasjonert i Stavanger 1861-70, der hun i 1871 mot sin vilje,[4] ble gift med Sven Rudolf Gundersen (1844–1904), hvis far var i haugianismen. Som prestefrue var hun bosatt i Minnesota 1874–1883,[5] Kristiania, Grimstad og Kragerø. I Minnesota antok de etternavnet Gunnerson. Deres 11 barn hadde ulike etternavn etter hvor og når de var født. De fleste som var med tilbake til Norge eller ble født her antok navnet Gunnerson Welhaven.[6]

Etter sin manns død i 1904 engasjerte Elise seg i kvinnesaken for fullt, ble redaktør i «Damenes Blad» og fortsatte sitt virke (fra 1901) som skribent i Urd (ukeblad) for kvinner. Utover å være med på etableringen av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, gikk Elise inn i ledelsen av Landskvindestemmeretsforeningen som ble startet i 1898. Den ble nedlagt i 1914, etter at retten ble sikret i 1913. Et av hennes viktigste bidrag anses for å være undersøkelsen om hvorvidt norske kvinner støttet unionsoppløsningen i 1905, underskrevet av 244 765 kvinner som jo ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august 1905.[7][8] En biografi med hennes detaljerte dagboksnotater[9] utkom i 2009.[10] .

Referanser rediger

  1. ^ Telemarksavisa, utgitt 1. april 1937[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Slektsinformasjon». Arkivert fra originalen 15. januar 2012. 
  3. ^ «Fru Welhaven-Gunnerson, en av kvinnesakens pioneerer er død». Aftenposten. 31.3.1937. 
  4. ^ «Elise Welhaven Gundersen». Bergensposten. 3/2010.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ August Wenaas (1935). Livserindringer fra Norge og Amerika. Lunde forlag. 
  6. ^ «Grosserer i Stavanger Sivert Gundersen og Agathe Marie Ruuds etterslekt». namiko.no. Besøkt 8. mars 2018. 
  7. ^ «Halve folket ble spurt, og hele folket svarte». Stortinget1905.no. Arkivert fra originalen 13. april 2014. 
  8. ^ «Stortinget om stemmerett for kvinner» (PDF). 1963. 
  9. ^ «Elise Welhaven Gunnerson». Arkivverket. 
  10. ^ Ole Andreas Lilloe-Olsen (2009). Fra Elise. Memoarer. Kolofon.  [289 sider]